Ågot Gjems Selmer

Ågot Gjems Selmer
Født27. okt. 1857[1][2]Rediger på Wikidata
Kongsvinger[2]
Død25. sep. 1926[1][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Ås kommune
BeskjeftigelseSkuespiller, skribent, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
BarnAlfred Gjems Selmer
Tordis Gjems Selmer
Lillemor von Hanno
NasjonalitetNorge
Ågot Gjems Selmer på Commons

Ågot Gjems Selmer (født 27. oktober 1857, død 25. september 1926) var en norsk skuespiller og forfatter.

Liv og virke

Ågot Gjems fotografert av Joh. Thorsen ca. 1880-1885. Bildet tilhører Oslo Museum.

Hun var datter av Svend Jørgen Gjems (1832–) og Johanne Rolfsen (1837–).[4] Faren var kjøpmann i Kongsvinger, de fikk mange barn og flyttet til Kristiania da Ågot var omkring åtte år.[5]

Som skuespiller var Ågot Gjems tilknyttet Christiania Theater i omtrent seks år, der hun debuterte 1880 i Thomos Mortons «Den hjemkomne Nabo», iscenesatt av den danske litterat Niels Thorup Bruun,[6] og hvor hun i 1883 spilte rollen som Petra i uroppføringen av Henrik Ibsens En folkefiende.[7]

Hun giftet seg 1883 med Alfred Selmer (1851–1919) av Selmer-slekten, som var distriktslege i Balsfjord. Ekteparet bodde i Balsfjord i nitten år, før de flyttet til Ås sørom Oslo i 1902. De fikk åtte barn. Av de fem barna som vokste opp var sangerinnen Tordis Gjems Selmer, skuespiller Alfred Gjems Selmer og skuespiller og forfatter Lillemor von Hanno. Året 1919 ble et tapets år for henne; i januar døde sønnen Alfred i spanskesyken, og i juni døde mannen Alfred etter en sykkelulykke.[8]

Forfatterskap

Ågot Gjems Selmer og hennes datter Tordis fotografert i 1911 av Gustav Borgen. Bildet befinner seg i Norsk Folkemuseums samlinger.

Ågot Gjems Selmer baserte flere av sine bøker på doktorfamiliens liv oppe i det høye nord (Smaapigernes bog, Lillemor, Mor fortæller). Barneboken Da mor var liden bygget imidlertid på minnene fra hennes egen oppvekst på Kongsvinger. Hun skrev til sammen ti bøker, som ble oversatt til en rekke språk.

Bibliografi (utvalg)

  • Selmer, Ågot Gjems (1900). Smaapikernes bok. Kristiania: Aschehoug. 
  • Selmer, Ågot Gjems (1901). Et hjem for mennesker: en Menneskeskildring i tre Handlinger. Kristiania: Aschehoug.  [Skuespill i tre akter]
  • Selmer, Ågot Gjems (1902). Vore børns sedelige opdragelse: et foredrag. Kristiania: Aschehoug. 
  • Selmer, Ågot Gjems (1902). Da mor var liden. Kristiania: Aschehoug. 
  • Selmer, Ågot Gjems (1907). Kvinderne i Bjørnsons digtning: essay. København ; Kristiania: Gyldendal. 
  • Selmer, Ågot Gjems (1903). Mors Bog: Religiøse Tanker. Kristiania: Det norske Aktieforlag. 
  • Selmer, Ågot Gjems (1911). Lillemor. Kristiania: Aschehoug. 
  • Selmer, Ågot Gjems (1904). Den gang: af mit livs digt. København: Gyldendalske Boghandel/Nordisk Forlag. 
  • Selmer, Ågot Gjems (1915). Mor fortæller. Kristiania: Aschehoug. 

Oversettelser til andre språk

Svenske utgivelser

  • 1903: Mors bok. Religiösa essayer
  • 1907: Kvinnorna i Björnsons diktning. Essay

Nederlandske utgivelser

  • 1910: En doktersfamilie in het hooge Norden
  • 1907: Een bloemen-sprookje (oppfølger til En doktersfamilie in het hooge Norden)
  • Toen moeder klein was

Tyske utgivelser

  • 1905: Die Doktorsfamilie im hohen Norden: ein Jugendbuch
  • 1907: Die sittliche Erziehung unserer Kinder. Ein Vortrag
  • Schwesterchen. Eine Erzählung für die ganze Familie
  • 1911: Als Mutter klein war. Ein buch für die Jugend
  • 1912: Damals. Aus meinem Leben

Referanser

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Ågot Gjems Selmer»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aftenposten, utgitt 1. oktober 1926[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Svend Jørgen Gjems[død lenke] hos familierøtter.no.
  5. ^ Lars Ovlien, Ågot Gjems fra Gamle Øvrebyen vel.
  6. ^ Niels Thorup Bruun hos sceneweb.no.
  7. ^ Lars Ovlien, Da Ågot stod i rampelyset fra Gamle Øvrebyen vel
  8. ^ Ifølge notisen Dr. Selmer i Aas omkommet ved et cykkeluheld i Aftenposten den 27. juni 1919, var det sykkelens gaffel som knakk, og Alfred Selmer brakk nakken i fallet fra sykkelen. Etter å ha blitt sendt med jernbane til Kristiania, utåndet han på Rikshospitalet.

Litteratur

  • Ingun Aastebøl: Ågot Gjems Selmer : et forfatterskap med morsrollen i sentrum – hovedoppgave i norsk, 1990
  • Lill-Karin Elvestad: Ågot Gjems Selmer (1857-1926) : Brytningstid – biografi, Orkana 2019

Eksterne lenker

  • (en) Ågot Gjems Selmer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (no) Ågot Gjems Selmer hos Sceneweb Rediger på Wikidata
  • (no) Ågot Gjems Selmer på Oslo byarkivs nettsted www.oslobilder.no


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · NDL · NKC · KulturNav