A-moll

a-moll
ParallelltoneartC-dur
VarianttoneartA-dur
Dominante-moll
Subdominantd-moll
Toner i skalaenA, H, C, D, E, F, G, A

a-moll er en toneart i toneslekten moll, som bygger på grunntonen A. Tonearten benytter ingen fortegn. Betegnelsen a-moll brukes også om den tilhørende skalaen og grunnakkorden til denne tonearten.

Skalaen består av tonene A, H, C, D, E, F og G.

På piano er a-moll den eneste molltonearten som benytter seg av kun de hvite tangentene. Dette er grunnen til at pianokurs ofte begynner med a-moll eller parallelltonearten C-dur. Trolig er dette også årsaken til at technomusikken i sin begynnelse benyttet seg mest av a-moll.

Noen verk i a-moll

Klassisk:

  • Johann Sebastian Bach: Fiolinkonsert a-moll; Trippelkonsert
  • Ludwig van Beethoven: Für Elise, 15. strykekvartett op.132
  • Wolfgang Amadeus Mozart: Klaversonate nr. 8, Rondo Alla Turca fra Klaversonate nr. 11 A-Dur KV 331
  • Gustav Mahler: 6. symfoni
  • Robert Schumann: Klaverkonsert (op. 54), Cellokonsert a-moll op.129
  • Antonín Dvořák: Fiolinkonsert
  • Edvard Grieg: Klaverkonsert (op. 16)

Moderne:

Eksterne lenker

  • (en) A minor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Diatoniske skalaer og tonearter
Kvintsirkelen
Kvintsirkelen
senket trinn hevet trinn
Dur Moll Dur Moll
0 C, a
1 F d G e
2 B g D h
3 E c A f
4 A f E c
5 D b H g
6 G e F d
7 C a C a
små bokstaver står for moll
tallene til venstre indikerer hvor mange kryss eller b-er det er i toneartene


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · GND · BBC Things