ALGOL (programmeringsspråk)
«Algol» har flere betydninger.
| ALGOL | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Tilblivelse | 1958 | ||
| Paradigme | Multi-paradigme: Prosedyrisk programmering, strukturert programmering, imperativ programmering | ||
| Designet av | Friedrich Ludwig Bauer, Hermann Bottenbruch, Heinz Rutishauser, Klaus Samelson, John Backus, Charles Katz, Alan Perlis, Joseph Henry Wegstein, Peter Naur, Bernard Vauquois, Adriaan van Wijngaarden, Julien Green, John McCarthy | ||
| Påvirket av | |||
| Fortran | |||
ALGOL (forkortelse for ALGOrithmic Language) er en familie av programmeringsspråk som ble utviklet fra midten av 1950-årene, disse var i bruk til 1980-årene og lenger. Den første standarden ble ferdig i 1958 som et av de tidligste programmeringsspråkene. Senere versjoner kom i 1960 og 1968. I dag er Algol først og fremst av historisk interesse, men er viktig fordi svært mange konsept i dagens programmeringsspråk kommer fra Algol, og det blir derfor regnet som viktigere enn Fortran og COBOL[trenger referanse], som var de mest populære språkene på den tid.
Egenskaper og historikk
Algol ble utviklet av en internasjonal komité fra slutten av 1950-åra og framover. Den første rapporten som spesifiserte ALGOL 58 ble ferdig i 1958. En spesiell versjon av denne, JOVIAL, var spesielt utviklet for innebygde systemer og var i bruk til 2008 eller lenger.[1]
Versjonen fra 1960 var nyskapende. Algol 60 introduserte blokkstuktur, som finnes i nesten alle programmeringsspråk som ble utviklet senere, denne gjør lokale variabler mulig. I tillegg kom en ny parameterforvaltning slik at en kunne lage rekursive funksjoner.
En annen nyvinning var at syntaksen til Algol ble formelt definert i form av en grammatikk. Denne var i såkalt Backus-Naur form (BNF), og dette er i dag den vanligste måten å spesifisere et programmeringsspråk.
Andre egenskaper som var nye i Algol:
- Dynamiske matriser (arrays): Matriser som ikke måtte spesifiseres når programmet ble laget, men som kunne allokeres dynamisk under kjøring.
- Nøkkelord: Nøkkelordene i språket kan ikke brukes som variabler i Algol-program.
- Brukerdefinerte datatyper: Datatyper som speiler problemområdet som programmereren forsøker å skrive et program for.
Algol W ble presentert 1966 av Niklaus Wirth, det var også basert på Algol 60 og ble en forløper for Pascal.
Med Algol68 ble flere nye egenskaper innført, slik som standardisert I/O. Algol 60 var ofte vanskelig å portere fordi en slik standard manglet.
Referanser
- ^ «Upgrade drags Stealth Bomber IT systems into the 90s». Science (The Register). 11. juli 2008. Besøkt 21. mai 2013.
Eksterne lenker
- (en) Algol (programming language) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Computer History Museum om ALGOL
