Barents-Karaisdekket

Barents-Karaisdekket var et isdekke i siste istid.

Senteret for dekket lå i Barentshavet og Karahavet, men isen beveget seg opp bakke og innover land i europeisk Russland og Sibir. Svalbard, Frans Josefs land, Novaja Semlja og Severnaja Zemlja var også dekket av denne iskappen. Utenfor finnmarkskysten hang Barents-Karaisdekket sammen med den skandinaviske innlandsisen, men de to ismassene beveget seg uavhengig av hverandre.

Barents-Karaisdekket demmet opp de store russiske elvene som renner mot nord: Jenisej, Petsjora, Ob og Mezen. Det ble dannet store bredemte sjøer med avløp sørover til Aralsjøen og Det kaspiske hav, og derfra via Svartehavet til Middelhavet.

De norske forskerne Jan Mangerud og John Inge Svendsen har bidratt mye til forskningen på Barents-Karaisdekket.

Litteratur

• Jan Mangerud m.fl. (2004). «Ice-dammed lakes and rerouting of the drainage of northern Eurasia during the Last Glaciation» (PDF). Quaternary Science Reviews. 23 (11–13): 1313–1332. Bibcode:2004QSRv...23.1313M. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2003.12.009. Arkivert fra originalen (PDF) 11. august 2017. Besøkt 22. januar 2018. 
• J.I. Svendsen m.fl. (2004). «Late Quaternary ice sheet history of northern Eurasia» (PDF). Quaternary Science Reviews. 23 (11–13): 1229–1271. Bibcode:2004QSRv...23.1229S. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2003.12.008. Arkivert fra originalen (PDF) 9. juli 2007. Besøkt 13. november 2013.