Bitemaur

Bitemaur
rød skogmaur (Formica rufa)
Nomenklatur
Formicinae
Populærnavn
bitemaur
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Familie		Maur
Økologi
Antall arter:		over 2700 i verden, 200 i Europa, 32 i Norge
Habitat:		på land
Utbredelse:		alle verdensdeler, mest i tempererte områder
Inndelt i
Camponotini Formicini Gesomyrmecini Gigantiopini Lasiini Melophorini Myrmecorhynchini Myrmoteratini Notostigmatini Oecophyllini Plagiolepidini

Bitemaur (Formicinae) er en gruppe (underfamilie) av maur. Det er beskrevet over 2700 arter fordelt på ca. 50 slekter. De er de dominerende maurene i nordområdene, og noen arter bygger store tuer. Det er funnet ca. 200 arter i Europa og 32 i Norge.

Utseende

Små til ganske store maur. De er de velkjente maurene, med de to artsrike slektene skogmaur (Formica spp.) og jordmaur (Lasius spp.). De er forholdsvis slanke og langbeinte. Hodet er relativt lite med middels store fasettøyne. Pedicelen ("skjellet" mellom forkropp og bakkropp) er en-leddet med en bratt bakre overflate. Bakkroppen er oval, bakerst uten giftbrodd, men med en rund pore som de kan sprute ut maursyre fra. Gruppen inneholder verdens største maurart, Camponotus gigas, men også ganske små arter.

Spesielt utseende arter

De fleste artene i denne gruppen ser ut som ganske ordinære maur, men noen skiller seg ut. Artene i slekten Calomyrmex (navnet betyr "vakker maur") er vakkert metallisk fargede. Slekten Myrmoteras utmerker seg ved å ha uvanlig store fasettøyne (når over nesten hele hodets sider) og kjever (mandibler) som er omtrent så lange som halve resten av kroppen, med skarpe tenner på innersiden. Mange av artene i slekten Polyrhachis har lange, spisse, ofte krokete og forgrenede pigger på thorax og bakkroppen. Noen av disse maurene utmerker seg også med at kroppen er tett kledt med gylne hår.

Levevis

I likhet med Dolichoderinae mangler disse maurene giftbrodd, men forsvarer seg effektivt ved å bite og sprute maursyre. Formicinae er først og fremst rovdyr, men de er også svært glade i sukker, som de gjerne "melker" fra bladlus. Maurene forsvarer bladlusene mot fiender, for eksempel marihøner, gulløyne og blomsterflue-larver.

Levende honningkrukker

I områder der fødetilgangen varierer gjennom året, er det viktig å kunne lagre mat. Hos slekten honningkrukkemaur (Myrmecocystus), som lever i tørre områder av Nord-Amerika, gjøres dette på en helt spesiell måte. Deler av året er tilgangen på sukker god. Arbeiderne samler da inn store mengder søt væske, bærer den hjem til den underjordiske tua i mage, og gulper den så opp til enkelte spesialiserte arbeidere. Disse drikker svære mengder sukkerløsning, men fordøyer den ikke. I stedet sveller bakkroppen kraftig opp og kan bli stor som en drue, gjennomsiktig-gul, full av "honning". Maurene blir levende honningkrukker som henger i taket av de underjordiske galleriene de kolonien holder til. Når tidene blir magrere, gulper lagrings-arbeiderne gradvis opp honning til de andre medlemmene i kolonien, slik kan den overleve tider med lite mat. Enkelte indianergrupper har lenge visst å utnytte disse maurene, og gravde ut koloniene for å spise de søte arbeiderne.

Systematisk inndeling

Dolichoderinae er søstergruppen til underfamilien Formicinae.

Treliste

ordenen vepser (veps, maur og bier) (Hymenoptera)
- underordenen stilkvepser, (Apocrita)
  - gruppe broddvepser, (Aculeata)
    - familien maur (Formicidae)
      - underfamilie bitemaur (Formicinae)
        gruppe Camponotini
        slekten Calomyrmex – metallisk glinsende, 9 arter
        
        slekten stokkmaur Camponotus Mayr, 1861 – over 1000 arter
        Vanlig stokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758)
        
        Varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802)
        
        Sotsvart stokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763)
        
        Camponotus gigas – verdens største maurart
        
        slekten Echinopia – 22 arter
        
        Forelophilus overbecki
        
        slekten Opisthopsis
        
        Overbeckia subclavata
        
        slekten Phasmomyrmex – 4 arter
        
        slekten Polyrhachis – over 600 arter, ofte med lange pigger
        
        gruppe Formicini
        slekten Alloformica – 4 arter
        
        slekten Bajcaridris – 3 arter
        
        slekten Cataglyphis Förster, 1850 – 73 arter
        
        slekten skogmaur Formica Linnaeus, 1758 – 296 arter
        underslekten sauemaur Serviformica
        Svart sauemaur Formica fusca Linnaeus, 1758
        
        Vanlig sauemaur Formica lemani Bondroit, 1917
        
        Myrsauemaur Formica transkaucasica Nassonov, 1889
        
        Nordlig sauemaur Formica gagatoides Ruzsky, 1904
        
        Hårete sauemaur Formica cinerea Mayr, 1853
        
        Rødlig sauemaur Formica rufibarbis Fabricius, 1793
        
        underslekten røde skogsmaur Formica ( i snever forstand)
        Svarthodet skogmaur Formica uralensis Ruzsky, 1895
        
        Formica pratensis Retzius, 1783
        
        Rød skogmaur Formica rufa Linnaeus, 1758
        
        Formica polyctena Förster, 1850
        
        Formica aquilonia Yarrow, 1955 – den vanligste arten i Norge
        
        Formica lugubris Zetterstedt, 1840
        
        Lyshodet skogmaur Formica truncorum Fabricius, 1804
        
        underslekten Raptoformica
        Slaveholdermaur (=Rovmaur) Formica sanguinea Latreille, 1798
        
        underslekten kløftehodemaur Coptoformica
        Vanlig kløftehodemaur Formica exsecta Nylander, 1846
        
        Formica pressilabris Nylander, 1846
        Forsslunds kløftehodemaur Formica forsslundi Lohmander, 1949
        
        Svensk kløftehodemaur Formica suecica
        
        slekten Polyergus Latreille, 1804 – 6 arter
        Amasonemaur Polyergus rufescens (Latreille, 1798)
        
        slekten Proformica Ruzsky, 1902 – 24 arter
        
        slekten Rossomyrmex Arnoldi, 1928 – 3 arter
        
        gruppe Gesomyrmecini
        slekten Gesomyrmex – 8 arter
        
        Santschiella kohli
        
        gruppe Gigantiopini – bare én art med svært store fasettøyne
        Gigantiops destructor
        
        gruppe Lasiini
        slekten Acanthomyops – 16 arter
        
        slekten Acropyga Roger, 1862 – mer enn 60 arter
        
        slekten Anoplolepis Santschi, 1914 – 6 arter
        
        slekten Cladomyrma – 10 arter
        
        slekten Lasiophanes – 5 arter
        
        slekten jordmaur, Lasius Fabricius, 1804 – ca. 100 arter
        Sørlig sandmaur Lasius psammophilus Seifert, 1992
        
        svart jordmaur Lasius niger (Linnaeus, 1758)
        
        Tvillingsukkermaur Lasius platythorax Seifert, 1991
        
        Brun tremaur Lasius brunneus (Latreille, 1798)
        
        Gul jordmaur Lasius flavus (Fabricius, 1781)
        
        Lasius umbratus (Nylander, 1846)
        
        Gul fuktengmaur Lasius mixtus (Nylander, 1846)
        
        Lasius meridionalis (Bondroit, 1919)
        
        Gul kalkjordmaur Lasius carniolicus (Mayr, 1861)
        
        Svart tremaur Lasius fuliginosus (Latreille, 1798)
        
        slekten honningkrukkemaur, Myrmecocystus – 30 arter
        
        slekten Prolasius – 19 arter
        
        slekten Stigmaceros – 48 arter
        
        Teratomyrmex greavesi
        
        gruppe Melophorini – bare én slekt
        slekten Melophorus – 23 arter
        
        gruppe Myrmecorhynchini
        slekten Myrmecorhynchus – 5 arter
        
        slekten Notoncus – 6 arter
        
        slekten Pseudonotoncus – 2 arter
        
        gruppe Myrmoteratini – bare én slekt
        slekten Myrmoteras – 32 arter
        
        gruppe Notostigmatini – bare én slekt
        slekten Notostigma – to arter
        
        gruppe vevermaur, Oecophyllini – bare én slekt
        slekten vevermaur Oecophylla – 2 nålevende arter, dessuten 11 kjent fra fossiler
        
        gruppe Plagiolepidini
        slekten Agraulomyrmex – to arter
        
        Aphomomyrmex ater
        
        slekten Brachymyrmex Mayr, 1868
        
        Bregmatomyrma carnosa
        
        slekten Euprenolepis – 6 arter
        
        slekten Lepisiota Santschi, 1926 – 74 arter
        
        slekten Myrmelachista – 47 arter
        
        slekten Paratrechina Motschulsky, 1863 – 109 arter
        
        slekten Plagiolepis Mayr, 1861 – 62 arter
        
        slekten Prenolepis Mayr, 1861 – 19 arter
        
        Pseudaphonomyrmex emeryi
        
        slekten Pseudolasius – 52 arter
        
        slekten Tapinolepis – 14 arter

Litteratur

Bolton, B. 1995. A New General catalogue of the Ants of the World. Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. Journey to the Ants. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4