Brun bjørnespinner

Brun bjørnespinner
Brun bjørnespinner
Nomenklatur
Arctia caja (Linnaeus, 1758)
Populærnavn
brun bjørnespinner[1] (stor bjørnespinner)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Praktfly
Slekt		Arctia
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		- - i Europa og øst til Pakistan. I nord, i Russland til Japan. - I Norge langs kysten, til Troms, men mangler på nordvestlandet og i høyfjellet.

Brun bjørnespinner (Arctia caja) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende

Brun bjørnespinner er den vanligste bjørnespinneren og den som oftest er avbildet. Brun bjørnespinner har en ganske tykk kropp, med et tydelig vingemønster. Kroppen er kraftig farget i rødt, med en liten svart flekk på oversiden av hvert ledd.

Den har lyse, gulhvite framvinger. På hver vinge er flere brune flekker. Bakvingene er ensfarget røde, med noen større eller mindre flekker som er mørkegrå i en mørk ring. Vingespennet er mellom 45 og  60 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

• 
  ♂
• 
  ♂ △

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Antagelig slyldes dette at bjørnespinnerne er giftige, og andre ikkegiftige arter etterligner derfor bjørnespinnerne for å unngå å bli spist av eventuelle bytteetere. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er sterk behåret med rød-brune hår på siden og lengre mørke, nesten svarte hår på ryggsiden. Hårene er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Hårduskene lengst ned på siden har lysere, litt rustrød farge og de danner derfor en langsgående linje på larvens kropp. Utvokst blir den ca. 7-8 centimeter lang.

Levevis

Brun bjørnespinner finnes på åpne steder, langs skogkanter, kraftlinjegater og veikanter. I Norge finnes den blant annet på myrområder. Lengst nord på urterike gressenger ved havet. Flygetiden er i juni og august. Den er nattaktiv.

I underfamilien Arctiinae er ofte bakvingene sterkt farget i røde og orange farger. Ved fare eller dersom bjørnespinneren føler seg truet, viser den ofte bakvingene, eller gjør små hopp, noe som virker som en advarsel for eventuelle bytteetere. De kraftige fargene forteller således byttetere at bjørnespinneren er giftig.

Siden brun bjørnespinner inneholder også en anselig mengde gift, varsler det kontrastrike mønsteret omverdenen om at den er uspiselig. Beskyttelsen virker effektivt om dagen, men om natta når brun bjørnespinner vanligvis svermer, kan dens fiender neppe se mønsteret. Flaggermusa, som lokaliserer og eter nattsommerfugler kan heller ikke registrere hva slags insekt den har på «radaren». Den kan selvfølgelig ikke se bjørnespinnerens kontrastrike mønster. Når bjørnespinneren blir bombardert med flaggermusas lydbølger, registreres disse via høreorganene, og bjørnespinneren sender så tilbake noen kraftige, nærmest kneppende lyder, som registreres på flaggermusradaren. Lydene lages ved å trekke sammen et skjellfritt område under hver bakvinge. Disse returlydene gjør at flaggermusa lar bjørnespinneren være i fred. Tidligere trodde man at bjørnespinneren jammet retursignalene til flaggermusa, slik at den ikke klarte å lokalisere sommerfuglen, men nyere undersøkelser har avkreftet denne teorien.

Hunnen legger mellom 600 og 1 000 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små grupper .

Larvene lever på flere ulike planter. De lever av å gnage blad, på urter og trær. Brun bjørnespinner produserer antagelig selv giftstoffene som gjør den voksne sommerfuglen giftig.

Larvene er vanligvis aktive om natten og gjemmer seg om dagen. Men om høsten er larvene også aktive om dagen. De vokser seint, og overvintrer som halvoksen, ca. 15-20 millimeter lange. Til våren fortsetter den å leve av de friske skuddene på planten. Larven er utvokst i juni og begynner da ofte å vandre for å finne et sted å forpuppe seg.

Brun bjørnespinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er gråhvit og fint spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Puppen klekkes etter tre til fire uker.

Utbredelse

Brun bjørnespinner er utbredt i Mellom-Europa fra Spania østover til Hellas og øst til Pakistan. Den finnes videre nord til Norden og østover i Russland til Kina. Den finnes øst til Japan. I Norge langs kysten, de nordligste funn er fra Troms. Men mangler i høyfjellet.^[1]

Navnet

Det latinske navnet Arctia betyr bjørn. Navnet caja eller Gaia er et romersk kvinnenavn, en (latinsk) hunnkjønnsform av Gaius. På svensk heter den Brun bjørnspinnare, på engelsk Garden Tiger

Systematisk inndeling

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe Apoditrysia
    • gruppe storsommerfugler
      • gruppe / overfamilie Noctuoidea
        • familie bjørnespinnere (Arctiidae)
          • delgruppe Arctiinae
            • Brun bjørnespinner (Arctia caja (Linnaeus, 1758) )

Referanser

Litteratur

• Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) brun bjørnespinner i Encyclopedia of Life
• (en) brun bjørnespinner i Global Biodiversity Information Facility
• (no) brun bjørnespinner hos Artsdatabanken
• (sv) brun bjørnespinner hos Dyntaxa
• (en) brun bjørnespinner hos Fauna Europaea
• (en) brun bjørnespinner hos ITIS
• (en) brun bjørnespinner hos NCBI
• (en) Kategori:Arctia caja – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Arctia caja – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Arctia caja – detaljert informasjon på Wikispecies
• www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.