Brystbein

Brystbein (latin sternum, av gresk στέρνον, sternon, «mannens brystkasse») er på mennesket et langt flatt bein formet som et slips og lokalisert midt på brystkassen. Slik bidrar det til å beskytte hjertet, lungene og større blodårer.^[1]

Sternum består av manubrium, «kroppen» og processus xiphoideus, sammenføyd med brusk som i 50- til 70-årsalderen omdannes til bein.^[2]

Brystbeinet minner om et romersk gladiatorsverd, noe som har gitt navn til øverste del, «håndtaket» eller manubrium sterni. Midtdelen kalles «kroppen» eller corpus sterni, mens spissen nederst kalles processus xiphoideus, etter det greske ordet for «sverd», xyphos.^[3]

Hos menn er brystbeinets «kropp» oftest over dobbelt så lang som «håndtaket», mens den hos kvinner er kortere, og ordet sternon som Galenos tok i bruk om brystbeinet, viser til menns bryst, ikke kvinners bryst. I 1.500 år etter Galenos, frem til renessansen, var det latinske os pectoris den foretrukne betegnelsen på brystbeinet.^[4]

Referanser

^ Kenneth Saladin: Anatomy and Physiology: The Unity of Form and Function, 5. utgave (s. 266) ISBN 978-0-07-352569-3
^ Per Holck: «brystkassen» i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 10. juli 2023 fra [1]
^ «Manubrium», Anatomy almanac
^ «Sternum», Anatomy almanac