Bybil

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

En bybil er en betegnelse for småbiler som først og fremst er laget for bruk i storbyer og til pendling til og fra bysentrum over kortere avstander og i begrenset hastighet siden det oftest er snakk om tettbygde områder. Den typiske bybilen er en fireseter og har i dag normalt en lengde på fra 3,4 til 3,6 meter. Den har en relativt liten motor og tilsvarende begrenset drivstofforbruk og topphastighet. De første bilmodellene som ble utviklet primært med tanke på bybruk ble lansert på 1960-tallet. Ikke minst Fiat har vært aktive i dette segmentet. Dette kan ha sammenheng med behov og etterspørsel på hjemmemarkedet.

I EU-området klassifiseres bybilene i A-segmentet. I Japan har biler med lengde under 3,4 meter spesielle skattefordeler og lavere parkeringsavgifter.

Utvikling

Det er først og fremst i Europa at slike biler har hatt et voksende marked fra 1960-tallet og fremover da trafikk- og parkeringsproblemene ble påtagelige i storbyene. De fleste, store bilprodusentene har minst én, ofte to modeller i dette segmentet.

Segmentet oppnådde spesielt stor vekst på 1980-tallet og utviklet seg videre på 1990-tallet.

Segmentet over, B-segmentet, kalles småbiler. Modeller som er mindre enn bybiler kalles ofte mikrobiler.