David Millar

Født4. januar 1977 (47 år)

MaltaBeskjeftigelseSykkelrytter

Utdannet vedAylesbury Grammar School
King George V SchoolNasjonalitetStorbritanniaUtmerkelserBritish Sports Book AwardsRytterinformasjonDisiplinLandeveissyklingRolleRytterRyttertypeTemporytterProfesjonelle lag 1997–2004
2006–2007
2008–2014 Cofidis
Saunier Duval
Slipstream-Chipotle MeritterVMSølv, temporitt (2010Tour de France4 etappeseireGiro d’Italia1 etappeseierVuelta a España3 etappeseireNasjonal mesterLandevei (2007)
Tempo (2007)AndreDanmark Rundt (2001)

David Millar på Commons

David Millar (født 4. januar 1977 på Malta) er en skotsk, tidligere profesjonell landeveissyklist. De største merittene hans er fire etappeseire i Tour de France og tre etappeseire i Vuelta a España. Han ble også verdensmester på tempo i 2003, men innrømmet senere å ha brukt EPO. Han ble dømt rett før Tour de France i 2004, og måtte holde seg unna sykkelsporten i to år. Han kom tilbake like før Tour de France 2006, denne gangen under kontrakt med Saunier Duval-Prodir.

Han er den eneste britiske syklist som har innehatt alle fire trøyene i Tour de France, og en av fire som har hatt gul trøye.^[1]

Tidlig karriere

Millar ble kjent som kaptein på det franske laget Cofidis da han vant første etappe i Tour de France 2000 og kjørte i den gule trøya i tre dager. Han mislyktes i å gjenta dette i 2001 på grunn av en velt, og endte på femteplass i prologen i 2002. Under hans forsøk på å vinne prologen i 2003, hoppet kjedet av like før mål. Han beskyldte sportsdirektøren for å prøve å spare noen få gram på å bytte kjedering.^[2]

Millar er kjent for sine uvørne kommentarer, og han brøt Vuelta a España i 2002 i protest mot løypa som han mente var farlig. Han hadde veltet flere ganger under løpet og en halv meter før målstreken på Angliru tok han av seg startnummeret og gav seg.^[3]

Doping

Millar spesialiserte seg på tempo, og forberedte seg for banesyklingen under Sommer-OL 2004 da politiet ransaket huset hans i juni, og fant tomme ampuller. Millar innrømmet å ha brukt EPO i 2001 og 2003.^[4]

I august 2004 ble Millar suspendert i to år av det britiske sykkelforbundet, fratatt verdensmestertittelen fra 2003, bøtelagt, og diskvalifisert fra Dauphiné Libéré 2003 og Vuelta a España 2001.^[5] Han ble sparket fra Cofidis som trakk seg fra konkurranser mens de fant ut hvilke andre ryttere som var involvert. Flere ryttere og assistenter ble sparket. Cédric Vasseur fikk ikke starte Tour de France 2004, men ble senere frikjent.

Millar fikk ikke gjennom en appell til CAS for å redusere utestengelsen, men retten tilbakedaterte suspensjonen til da han tilsto, 24. juni 2004, som gav han mulighet til å starte i Tour de France 2006.^[6]

Millar møtte i fransk rett i 2006, sammen med ni andre tiltalte, flest fra Cofidis. Retten kom til den konklusjon at det ikke var klart at Millar hadde tatt dopingmidler på fransk jord, og kunne derfor ikke forfølge saken videre.^[7]

Etter suspensjonen

2006

Millars suspensjon var over en uke før Tour de France 2006 og han deltok med det spanske laget Saunier Duval-Prodir. Han ble nummer 17 i prologen og 11 på den siste tempoetappen. Han endte på en 59.-plass sammenlagt. I Vuelta a España 2006 vant Millar 14. etappe, som var en tempoetappe. I oktober samme år vant han det britiske mesterskapet på 4000 m forfølgelsesritt i Manchester.

2007

Under Tour de France 2007 ble det kjent at Millar skulle til amerikanske Team Slipstream som hadde en sterk anti-doping-profil. Etter Touren vant han det britiske mesterskapet både på tempo og landevei. Han ble nummer to sammenlagt i etapperittet Eneco Tour, 11 sekunder etter Jose Ivan Gutierrez.

2008

2008 med Slipstream startet med andreplass i Tour of California 49 sekunder bak Levi Leipheimer. Han var med på laget som vant første etappe (lagtempo) i Giro d'Italia 2008. På 5. etappe var han del av et femmannsbrudd, men kjedet hans røk da det gjensto mindre enn en kilometer og fratok han vinnersjansen. Millar kastet da sykkelen over reklameskiltene i ren frustrasjon.

Under Tour de France 2008 ble Millar nummer tre på 4. etappe (tempo), og nummer fem på den siste tempoetappen. Sammenlagt endte han på 68.-plass.

Meritter

1997

Prolog, Tour de l'Avenir

1998

Prolog, Tour de l'Avenir

6. etappe Tour de l'Avenir

3. etappe del B Tredagers i De Panne

1999

Manx International, Isle of Man

Klatrekonkurransen, Volta a la Comunitat Valenciana

2000

Prolog Tour de France

1. etappe del B, Route du Sud

Ungdomskonkurransen, Circuit de la Sarthe

2001

Sammenlagt, Danmark rundt

5. etappe

Ungdomskonkurransen

Sammenlagt, Circuit de la Sarthe

4. etappe

5. etappe

Ungdomskonkurransen

4. etappe del B, Euskal Bicicleta

2002

13. etappe, Tour de France

2003

19. etappe Tour de France (Fjernet på Millars forespørsel pga. doping)^[8]

Tour de Picardie

1. etappe Driedaagse van West-Vlaanderen

4. etappe Vuelta a Burgos

17. etappe Vuelta a España

2006

14. etappe Vuelta a España

individuell forfølgelse, britiske mesterskapet i banesykling

2007

Prolog, Paris-Nice

Britisk mester i landeveisritt

Britisk mester på tempo

2009

20. etappe (temporitt) av Vuelta a España

2010

3. etappe av Critérium International (temporitt)

Sammenlagt og etappeseier Tredagers i De Panne

Sølv, temporitt, VM

Bronse, landeveisritt, Commonwealth Games

Gull, temporitt, Commonwealth Games

Chrono des Nations

2011

21. etappe av Giro d'Italia (temporitt)

2012

12. etappe av Tour de France

Referanser

^ «Millar lights up home stage with climb to polka-dot jersey». guardian.co.uk. 9. juli 2007. Besøkt 29. juli 2008.
^ «Millar, manager squabble over mechanical». VeloNews. 6. juli 2003. Besøkt 29. juli 2008.
^ «Millar protests brutal Angliru». VeloNews. 22. september 2002. Besøkt 29. juli 2008.
^ «Millar admits to years of doping». guardian.co.uk. 2. juli 2004. Besøkt 29. juli 2008.
^ «Millar suspended, stripped of title». Cyclingnews.com. 4. august 2004. Besøkt 29. juli 2008.
^ «Millar clinches Le Tour reprieve». BBC Sport. 17. februar 2005. Besøkt 29. juli 2008.
^ «Millar doping charges dismissed». BBC News. 19. januar 2007. Besøkt 29. juli 2008.
^ «Frustrated Millar vows to fight to the finish». The Scotsman. 22. juli 2006.

Bibliografi

Millar, David (2011): Racing Through the Dark: The Fall and Rise of David Millar ISBN 978-1409114949
Millar, David (2016): The Racer: Life on the Road as a Pro Cyclist ISBN 978-0224100083