Edvard Hambro
- For andre personer ved samme navn, se Hambro.
Edvard Hambro | |||
---|---|---|---|
Født | Edvard Isak Hambro 22. aug. 1911[1][2][3][4] Christiania | ||
Død | 1. feb. 1977[1][2][3][4] (65 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, dommer | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Elisabeth Raverat (1940–)[5][6] | ||
Far | Carl Joachim Hambro[6] | ||
Mor | Gudrun Grieg[6] | ||
Søsken | Johan Hambro Carl Joachim Hambro | ||
Barn | Christian Hambro | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Folkerettsinstituttet (1950–) |
Edvard Isak Hambro (født 22. august 1911 i Kristiania, død 1. februar 1977 i Oslo) var en norsk statsviter, jurist, diplomat og politiker (H). Han satt på Stortinget for Bergen fra 1961 til 1966. Han var den 25. presidenten for FNs generalforsamling.[7] Hambro var sønn av politikeren Carl Joachim Hambro d.e. og hans kone Gudrun Grieg. Han er far til Christian Hambro (født 1946).
Utdanning og arbeid
I 1929 tok Hambro examen artium ved universitetet i Oslo, og studerte deretter juss og ble cand. jur i 1934. Deretter studerte han statsvitenskap i Genève, der han tok en doktorgrad i i statsvitenskap i 1936. Under sitt opphold her var han også medarbeider ved Folkeforbundets sekretariat. Etter dette studerte han i USA og Europa med stipend fra Rockefeller Foundation. Han dro hjem til Bergen i 1938 og fram til 1940 ledet han internasjonal avdeling ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen. I en kort periode under den tyske invasjonen var han norsk liaison-offiser hos de britiske styrker på Vestlandet, men etter kapitulasjonen flyktet han til London, og videre til USA der han var aktiv i informasjonsarbeidet. I 1942–43 var han generalsekretær i Nordmanns-Forbundet og redaktør for dets tidsskrift, og deretter var han ansatt i det norske Utenriksdepartementet i London frem til krigens slutt.
Ved opprettelsen av FN i 1945 ble han den første lederen av FNs juridiske kontor, og Hambro var medlem av den norske delegasjonen til San Francisco-konferansen om opprettelsen av FN 1945, og samme år ble han ansatt som den første leder for FNs juridiske kontor. I 1946 og fram til 1953 var han justissekretær ved den internasjonale domstol i Haag. Han vendte så hjem igjen og var stipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen frem til 1959, da han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap samme sted.
Stortingsrepresentant
I 1961 ble Edvard Hambro innvalgt på Stortinget for Høyre. Han ble representant i Justiskomiteen i sine fire første år, men etter at han ble gjenvalgt i 1965 kom han inn i Utenriks- og konstitusjonskomiteen, der han også var sekretær en periode.
- 1965–1969 sekretær i Utenriks- og konstitusjonskomiteen
- 1965–1969 sekretær i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
- 1961–1965 sekretær i Justiskomiteen
- 1961–1965 varamedlem i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
Ambassadør
I 1966 avsluttet han stortingskarrieren etter at han ble utnevnt til norsk ambassadør ved FN i New York. Her ble han formann i Hovedforsamlingens juridiske komité i 1967 og senere fikk han det prestisjetunge vervet som president i Hovedforsamlingen 1970–71. I 1973 ble han utnevnt til norsk ambassadør ved EFTA og ved FN-organisasjonene i Genève. I 1976 fikk han sin siste ambassadørpost i Paris, der han ble i noen få måneder fram til sin død 1. februar 1977.
Hedersbevisninger
- Storkorset av Finlands hvite roses orden
- Storkorset av Jugoslavias store stjernes orden
- Deltagermedaljen med rosett
- Norges Røde Kors hederstegn
- Finsk Røde Kors medalje
- Dronning Julianas innsettelsesmedalje
- Storkorset av Alaouite-ordenen
- Dansk Røde Kors Hæderstegn
- St. Olavs Orden (1970)
Æresdoktor
- Juridisk æresdoktor ved Seton Hall University
- Juridisk æresdoktor ved Brandeis University
- Juridisk æresdoktor ved Columbia University
- Juridisk æresdoktor ved Luther College
- Doctor of Humane Letters King State University
- Juridisk æresdoktor ved University of Toronto
- Juridisk æresdoktor ved Wagner College
- Juridisk æresdoktor ved Yale University
Bibliografi
- 1936 – L' Exécution des sentences internationales
- 1938 – Norge og Folkeforbundet
- 1943 – The People's Peace
- 1945 – World Organization
- 1946 – Charter of the United Nations. Commentary and documents, med Leland M. Goodrich
- 1948 – Den mellomfolkelige domstol
- 1950 – The Jurisdiction of the International Court of Justice
- 1950 – Norsk fremmedrett
- 1953 – The Case Law of the International Court
- 1956 – Folkerettspleie
- 1957 – Jurisdiksjonsvalg og lovvalg i norsk internasjonal kontraktsrett
- 1959 – Noen synspunkter i den internasjonale kontraktsrett
- 1959 – De almindelige rettsgrunnsetninger som folkerettskilde
- 1960 – Asylrett og utleveringsplikt
- 1962 – The Case Law of International Court II-IV, 5 bind
- 1964 – Mål og midler i kamp mot nøden
- 1969 – Statens indre anliggender etter folkeretten
- 1976 – Fridtjof Nansen og flyktningene
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012767, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Edvard_Hambro[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Edvard Isak Hambro, Norsk biografisk leksikon ID Edvard_Hambro, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Edvard Hambro hos Forente nasjoner
Eksterne lenker
- (no) Edvard Hambro hos Stortinget
- (no) Edvard Hambro hos Virksomme ord
Portal: Konservatisme