Erasmus fra Formia
Antiokia ved Orontes
Antakya[1]
Illyricum (dagens Kroatia)
Erasmus fra Formia på Commons
St. Erasmus av Formia, også kjent som St. Elmo, var en kristen helgen og martyr som ifølge kristen tradisjon døde ca. 303. I tillegg til at Erasmus beskytter sjøfolk, påkalles han også mot kolikk og andre underlivssmerter, tarmlidelser, kramper, fødselssmerter og kvegpest. Han er en av de fjorten nødhjelpere, hellige figurer i kristen tradisjon som ble æret særlig som religiøse mellomledd og meglere.
Om St. Erasmus vet vi bare at når sagn og legender fjernes, gjenstår bare at han var biskop av Formia og trolig led martyrdøden, med groteske detaljer rundt hans død for å øke hans hellighet.[2] Han har inspirert til religiøs kunst, og forbindes med naturfenomenet som har fått navn etter ham, St. Elms ild.
Dokumentasjon om hans liv
St. Erasmus'/Elmos handlinger er delvis samlet fra legender som forvekslet ham med den syriske biskop Erasmus av Antiokia. Den italienske kronikøren Jacobus de Voragine i Legenda Aurea («Den gylne legende», samling av hagiografier) på 1200-tallet, beskrev ham som biskop av Formia (i provinsen Latina) over hele Campania, som eremitt på Libanonfjellene, og som en martyr i kristenforfølgelsene under den østromerske keiser Diokletian. Det synes ikke å være noen historisk grunnlag for hans passio (lidelseshistorie).[2][3]
Fortellinger om hans liv og martyrium
Erasmus var biskop av Formium (Formia) i Italia. I løpet av kristenforfølgelsene under keiserne Diokletian (284-305) og Maximianus (284-305), forlot han sitt bispedømme og dro til Libanus (Libanonfjellene) hvor han skjulte seg i sju år. Imidlertid fortalte en engel ham at han måtte dra tilbake til sin by.[4]
På hjemreisen møtte han en del soldater som spurte ham ut, og Erasmus innrømmet at han var kristen. De førte ham til Antiokia ved Orontes for keiser Diokletian. Etter tortur ble han bundet med kjettinger og fengslet. Imidlertid kom en engel og hjalp ham å flykte. Han reiste gjennom Lykia hvor han hjalp sønnen til en framstående borger, noe som resulterte i at flere ble døpt. Dette hørte keiseren i vest, Maximianus, som ifølge Jacobus de Voragine var «langt verre enn Diokletian». Keiseren beordret at Erasmus ble arrestert, men han fortsatt å bekjenne sin tro. Han ble ført til et hedensk tempel, men hvor han gikk, ramlet angivelig de avgudsbildene overende og ble ødelagt, og templene begynte å brenne.[4]
Nå fikk keiseren Erasmus stengt inne i en tønne full av stikkende spiker som ble rullet ned en ås, men en engel leget sårene. Han ble ført for keiseren og deretter slått og pisket, overhelt med bek og satt fyr på, men overlevde også dette. Da ble han kastet i fengsel for å sulte i hjel, men greide å rømme. Han ble fanget på nytt og torturert ytterligere i den romerske provinsen Illyricum etter å ha preket og omvendt tallrike hedninger. I denne versjonen av hans martyrium ble magen skåret opp, og innvollene hans trukket ut med et ankerspill. Denne versjonen kan ha hatt sitt utspring i et ikon som viser ham med et ankerspill som symbol på at han var sjøfolks vernehelgen.[5]
Helgendyrkelse
En annen versjon hevder at Erasmus ble kanonisert fordi han fortsatte sin preken selv etter at lynet hadde slått ned like ved siden av ham. Sjøfolk som hadde opplevd lynnedslag til sjøs, tok ham da straks til seg og oppkalte lysfenomenene i mastene etter ham, «St. Elms ild» (latin: Corpo Santo, «helgenkropp»; engelsk: Saint Elmo's Fire).[6][7]
Pave Gregor nedtegnet på 500-tallet at relikviene til Erasmus ble oppbevart i katedralen i Formia. Da byen ble herjet av sarasenere (arabiske muslimer) i 842, ble Erasmus' kult flyttet til Gaeta, en annen by i området. Erasmus har forblitt beskytteren av Formia, Gaeta og Santeramo in Colle.
Det er et alter viet til Erasmus i den nordlige transept av Peterskirken i Roma.[8] En kopi av den franske maleren Nicolas Poussins maleri Sankt Erasmus' martyrdød tjener som altertavle.[5]
Også i Westminster Abbey fantes et kapell på 1400-tallet, nedlagt i 1502 på ordre fra kong Henrik 8. En statue der er fortsatt viet til St. Erasmus, som et minne om dyrkelsen av sjøfolks skytshelgen.[9]
Erasmus’ minnedag er 2. juni. I den gamle norske kalenderen ble han minnet den 3. juni. Dagen er markert på norske primstaver. Hans minnedag i den ortodokse kirke er 4. mai.[2]
Bilder
-
Møte mellom sankt Erasmus og sankt Mauritius, maleri av Matthias Grünewald (1517-23), Alte Pinakothek. Grünewald benyttet Albrecht av Brandenburg, som bestilte maleriet, som modell for Erasmus. -
-
Sankt Erasmus' martyrium (gråtoner, utsnitt), tilskrevet Heinrich Vogtherr, 1516. -
Sankt Erasmus' martyrium, av Nicolas Poussin, 1628.
Referanser
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0314396, besøkt 27. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Den hellige Erasmus av Formia (d. ~303)», Katolsk.no
- ^ Lanzi, Fernando & Lanzi, Gioia (2004): «Erasmus of Gaeta» i: Saints and Their Symbols, Liturgical Press, ISBN 9780814629703
- ^ a b «Hieromartyr Erasmus the Bishop of Formia in Campania», Orthodox Church in America
- ^ a b «Poussin, the martyrdom of St. Erasmus» Arkivert 12. desember 2013 hos Wayback Machine., Department of Art History and Architecture, Columbia University
- ^ Eyers, Jonathan (2011): Don't Shoot the Albatross!: Nautical Myths and Superstitions. A&C Black, London, UK. ISBN 978-1-4081-3131-2.
- ^ «St. Erasmus (St. Elmo)», Catholic Online
- ^ Altar of St. Erasmus, St. Peter's Basilica
- ^ Medieval church dedicated to St. Erasmus rediscovered in Westminster Abbey: what was the macabre purpose of it?
Eksterne lenker
(en) Saint Erasmus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Golden Legend (Saint Erasmus) – e-tekst tilpasset fra Wynken de Wordes utgave fra 1527.
- Saint of the Day, June 2: Erasmus of Formia Arkivert 6. mars 2012 hos Wayback Machine. hos SaintPatrickDC.org
