Eutychian

Eutychian
Født3. århundreRediger på Wikidata
Luna
Død7. des. 283Rediger på Wikidata
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (275–283) Rediger på Wikidata
GravlagtCalixtuskatakombene

Eutychian på Commons

Sankt Eutychian eller Eutychianus (ukjent fødselsår, men kanskje i juni 228 og i Luni eller det området som er rundt selvsamme gamle romerske koloni i Etruria[trenger referanse], død 7. desember 283 i Roma) var pave fra 4. januar 275 til sin død.

Liv og virke

Bakgrunn

På hans epitaf, som ble funnet i Callixtuskatakombene (se Kraus, Roma sotterranea, s. 154 et seq.), heter det «... Eutichianus ... natione Tuscus de civitate Lunae...».[trenger referanse] Fra dette er det mulig å dedusere at han stammet fra den gamle romerske kolonien Luna (nå Luni).

Pontifikat

Enkelte skrifter er blitt tilskrevet ham. Blant dem er en som er gjengitt i Patrologia Latina[1], en formaning til presteskapet.[2] Men dette synes å være en feilattribuering[3] ettersom den er fra Rather fra Veronas Synodica.[trenger referanse]

Den romerske kalender fra 300-tallet nevner ham den 7. desember i Depositio Episcoporum, men ikke i listen over martyrer.

Hans levninger ble lagt i det pavelige kapell i Calixtus' katakomber. Da denne krypten ble gjenoppdaget, fant man Eutychianus' epitaf, som består av hans navn, EUTYCHIANOS EPIS(KOPOS) (med greske bokstaver)[4]. Restene av hans legeme gle sikret av Giovanni Battista de Rossi.

Feiring av Eutychianus holdes 7. desember.

I 1659 ble hans relikvier dondert av pave Innocens X til biskopen av Fidenza, kardinal Filippo Casoni.[trenger referanse] Denne sørget ved en bestemmelse i sitt testament at de ble bragt til Sarzana, en by i det såkalte Lunigiana, det området pave Eutychian sannsynligvis kom fra.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ volum 5, col. 163-168
  2. ^ Ad utramque J.P. Migne Patrologiam Supplementum sive Auctarium Solesmense Solesmis, 1900
  3. ^ Jfr. P. Glorieux: Pour revaloriser Migne
  4. ^ Quasten: Initiation aux Pères de l'Église, t.4

Litteratur

  • Biagia Catanzaro, Francesco Gligora, Breve Storia dei papi, da San Pietro a Paolo VI, Padova 1975
  • Catholic Encyclopedia, Volume V. New York 1909, Robert Appleton Company. Nihil obstat, 1º maggio 1909. Remy Lafort, S.T.D., Censor. Imprimatur +kardinal John Murphy Farley av New York;
  • Louis Duchesne (ed.), Liber Pontificalis, I, 159;
  • Giovanni Battista de Rossi, Roma sotterranea, II (Roma, 1867), 70-72.
  • Claudio Rendina, I Papi. Storia e segreti, Newton & Compton, Roma, 1983


Forgjenger:
Felix I
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Caius (pave)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Catholic-Hierarchy · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · VIAF · VIAF · GND · LCCN · ULAN · NKC · NKC