Fidel V. Ramos
| Fidel V. Ramos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. mars 1928[1][2][3][4] Lingayen | ||
| Død | 31. juli 2022[5] (94 år) Makati Medical Center | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer United States Military Academy University of Illinois i Urbana-Champaign Ateneo de Manila University University of the Philippines Centro Escolar University National Defense College of the Philippines | ||
| Ektefelle | Amelita Ramos | ||
| Far | Narciso Ramos | ||
| Søsken | Leticia Ramos-Shahani | ||
| Barn | Cristina Ramos-Jalasco | ||
| Parti | Lakas – Christian Muslim Democrats | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
| Utmerkelser | 25 oppføringer Kommandør av Legion of Merit Isabella den katolskes orden (1995)[6] Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1997) Legionær av Legion of Merit Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1994)[7] Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[8] Bronze Wolf Award (1993)[9] Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1998)[10] Filippinenes æreslegion Sikatuna-ordenen Lakandula-ordenen Det gylne hjertes orden Den sivile fortjenstorden Legion of Merit Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Karl IIIs orden Chiles fortjenstorden Den hvite elefants orden Storkors av Æreslegionen Kongerikets kroneorden Nishan-e-Pakistan FN-medaljen Vietnam Service Medal Solordenen Mugunghwa-ordenen | ||
| Nettsted | www | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Fidel V. Ramos på Commons | |||
Fidel «Eddie» Valdez Ramos, også kjent som FVR, (født 18. mars 1928 i Lingayen, død 31. juli 2022 i Makati) var en filippinsk offiser og politiker for partiet Lakas Kampi CMD. Fra 1992 til 1998 tjente han som Filippinenes tolvte president, og i denne perioden mente mange at han hadde fornyet landets økonomi.[trenger referanse] Ramos, som var metodist, var ved sin død den eneste ikke-katolske presidenten Filippinene hadde hatt. Han hadde blant annet bakgrunn som professor ved det metodistiske lærestedet Wesleyan University - Philippines i Cabanatuan City på Luzon.
Liv og virke
Bakgrunn
Fidel Valdez Ramos var sønn av Narciso Ramos, journalist, advokat mangeårig medlem av Representantenes hus, og utenriksminister som i 1967 medundertegnet opprettelsestraktaten for ASEAN i Bangkok. Gjennom moren, lærerinnen og kvinnesaksforkjemperen Angela Valdez, var han i slekt med president Ferdinand Marcos.
Militær løpebane
West Point og Koreakrigen
I 1946 startet Ramos sin militære karriere. Han tok offisersutdannelse ved militærakademiet i West Point i USA. Etter uteksaminering fra West Point i 1950 fulgte et studium ved University of Illinois, som han avsluttet allerede i 1951 som byggingeniør.
Under Koreakrigen var han 1952 til 1953 løytnant og leder av et infanteritren.
Videre utdannelse og Vietnamkrigen
Etter Koreakrigen fortsatte han med ingeniørstudier. Han fikk deretter militær videreutdanning i United States Army-enheter i Fort Benning i Georgia og Fort Bragg i Nord-Carolina. I Fort Bragg var han i 1960 beste absolvent i sitt kull i faget «spesialenheter, psykologisk krigføring og lufttransport».[trenger referanse]
Etter hjemkomsten ble han i 1962 grunnlegger av og fra 1965 kommandør av spesialstyrkene i den filippinske armé (AFP-SF). Det dreide seg om en fallskjermjegergruppe som ble satt inn i bekjempelsen av kommunistiske opprørere.[trenger referanse]
På US Armys side var han fra 1966 til 1968 under Vietnamkrigen stabssjef for den filippinske styrkekontingent («Philippine Civil Action Group»/ AFP-PHILCAG).[trenger referanse]
Marcos-regimet og støtte til Corazon Aquino
Mellom 1968 og 1970 var han stellfortredende stabssjef for heimevernet. I 1970 ble han sjef for det filippinske Constabulary, da en del av det filippinske forsvaret, men senere del av det regulære filippinske politi. I 1984 ble han generalløytnant og stedfortredende og fungerende sjef for generalstaben.
Under sin lange tjenestetid ble Ramos, til tross for de slektsskapsbånd som fordret hans lojalitet til president Ferdinand Marcos, etter hvert kritisk til presidenten og hans regime. Som tilstanden ble mer kritisk, nektet han mot slutten av januar 1986, likesom den daværende forsvarsminister Juan Ponce Enrile, å følge presidenten, og de støttet under de påfølgende uker protestene mot Marcos-regimet under EDSA-revolusjonen. Dette muliggjorde innsettelsen av Corazon Aquino til president; hun var enke etter den myrdede opposisjonspolitiker Benigno Aquino.
Fidel V. Ramos nådde kort etter høydepunktet på sin militære løpebane, da han i februar 1986, etter president Marcos' fall, ble utnevnt av president Corazon Aquino til general og stabssjef for de filippinske væpnede styrker.
I januar 1988 avsluttet Fidel Ramos sin aktive militære karriere og ble forsvarsminister etter Juan Ponce Enrile. Dette verv innehadde han til 1991. Under denne tiden gikk han inn for sterkere katastrofeberedskap og for nasjonal sikkerhet og orden. Samtidig hadde han i regjeringskabinettet et særlig ansvar fot den regionale utvikling i det sørvestre Filippinene.
President 1992 til 1998
I 1992 ble Fidel Ramos valgt til president i det første flerpartis presidenskapsvalg i Filippinenes historie. Den 30. juni 1992 ble han tatt i ed som landets 12. president. Han var den første ikke-katolske president i landet.
I låpet av sin seks år lange embedsperiode anstrengte Ramos seg for å utslette de spor som det 20 år lange Marcos-herredømmet hadde etterlatt seg i den politiske kultur. I den forbindelse måtte han verge seg mot en rekke forsøkte militære statskupp. Samtidig gikk han inn for en styrking av den politiske ansvarlighet i befolkningen, for slik å fremme økonomisk vekst, sosial utjevning og nasjonal solidaritet.[trenger referanse] Han gikk inn for et slankere byråkrati og en større naturvernbevissthet.[trenger referanse]
Etter presidentperioden
Det filippinske politiske systemet tillater ikke gjenvalg for presidenter som har tjent ut en normal seksårsperiode. Etter sin presidentperiode engasjerte Fidel Ramos seg, sammen med hustruen Amelita «Ming» Martinez for mange prosjekter innen naturvern og til fremme av kunst og kultur.[trenger referanse]
Death
Ramos døde den 31. juli 2022 på Makati Medical Center, av covid-19.[11][12] Han ble 94 år gammel.
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Fidel Ramos, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fidel-Ramos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Fidel Ramos, Munzinger IBA 00000018026, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=fidel;n=ramos, oppført som Fidel Ramos[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fidel Ramos, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ramos-fidel[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.manilatimes.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1995-8016[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1994-20215[Hentet fra Wikidata]
- ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.scout.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1998-2288[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cueto, Francis Earl (31. juli 2022). «Former president Fidel V. Ramos succumbs to Covid-19». The Manila Times (engelsk). Besøkt 31. juli 2022.
- ^ «Fidel V. Ramos, Philippines' 12th president, 94». Philippine Star. 31. juli 2022.
Litteratur
- Fidel Ramos Curriculum Vitae
- Westpoint Distinguished Graduate Award: DGA Fidel Ramos
- Zaide, Sonia M. (1999). The Philippines: A Unique Nation. All Nations Publishing. ISBN 971-642-071-4.
- Bardos, Phil, Cold War Warriors: The Story of the Achievements and Leadership of the Men of the West Point Class of 1950, (United States, 2000)
- Bowring, Philip. "Filipino Democracy Needs Stronger Institutions.", January 22, 2001. International Herald Tribune. Retrieved August 24, 2008: http://www.nytimes.com/2001/01/22/opinion/22iht-edbow.t_3.html
- "Church, elite, Ramos ousted me, says Estrada." SunStar Network Online. (June 1, 2006). Retrieved August 24, 2008: https://web.archive.org/web/20080926183855/http://www.sunstar.com.ph/static/net/2006/06/01/church.elite.ramos.ousted.me.says.estrada.html
- Fernandez, Butch. "Ramos told to come clean before hitting Palace pardon for Erap." (November 2–3, 2007). Business Mirror. Retrieved August 24, 2008: https://web.archive.org/web/20081211170308/http://www.businessmirror.com.ph/1102%26032007/nation01.html.
- Florentino-Hofilena and Ian Sayson. Centennial Expo: Convenient Cover for Election Fundraising. (June 14–16, 1999). Retrieved August 24, 2008 from the Philippine Center for Investigative Journalism: https://web.archive.org/web/20150725050056/http://pcij.org/stories/1999/expo.html.
- Johnson, Bryan, Four Days of Courage: The Untold Story of the Fall of Ferdinand Marcos, (Toronto, Canada, 1987)
- Cal, Ben, FVR Through the Years, (Washington D.C., USA, 1998)
- Hamilton-Paterson, James, America's Boy: The Marcoses and the Philippines, (Granta Books, London, Great Britain, 1998)
- Lazaro, Isagani L., Mga Dakilang Lider na Pilipino, 5th Edition, (National Book Store, Mandaluyong City, Philippines, 2004)
- Mendoza, Jr., Amado. Study 2a-The industrial anatomy of corruption: Government procurement, bidding and award of contracts. Retrieved August 24, 2008, from the Transparent Accountable Governance website: https://web.archive.org/web/20080720060021/http://www.tag.org.ph/pdf/PCPS-Study2a.PDF
- More electricity rate hikes to come: Sale of energy assets to have long-term shocking effects on the people – Bayan Muna. (2007, August 21). Bayan Muna.
- Mydans, Seth. "Expecting Praise, Filipinos Are Criticized for Ouster." The New York Times. (February 5, 2001). Retrieved August 24, 2008: http://www.nytimes.com/2001/02/05/world/05FILI.html?ex=1219723200&en=abf1881ac23d0c2e&ei=5070
- Mydans, Seth. "Manila Journal; People Power 2: A Sleeping Giant Is Awakened." The New York Times. (September 22, 1997). Retrieved August 24, 2008: http://www.nytimes.com/1997/09/20/world/manila-journal-people-power-2-a-sleeping-giant-is-awakened.html?sec=&spon=&pagewanted=all
- Rimban, Luz and Samonte-Pesayco, Sheila. Trail of Power Mess Leads to Ramos. (August 5–8, 2002). Retrieved August 24, 2008, from the Philippine Center for Investigative Journalism website: https://web.archive.org/web/20160304084556/http://pcij.org/stories/2002/ramos.html
- Chŏnsa Pʻyŏnchʻan Wiwŏnhoe, The history of the United Nations forces in the Korean War, Volume I-VI, (Seoul, Ministry of National Defense, Republic of Korea, 1972–77)
- Ramos Presidential Center, Makati City
- Senate, Republic of the Philippines. COMMITTEE REPORT NO. 30. Eleventh Congress. Retrieved August 24, 2008, from the Senator Aquilino "Nene" Pimentel official website: https://web.archive.org/web/20111108235901/http://www.nenepimentel.org/cgi-bin/build.pl?section=bluerib;id=CRF-30
- Uy, Jocelyn. "9 in PEA-AMARI deal ordered suspended." Philippine Daily Inquirer. (August 13, 2008). Retrieved August 24, 2008: http://newsinfo.inquirer.net/breakingnews/nation/view/20080813-154468/9-in-PEA-Amari-deal-ordered-suspended
- Villasanta, Johnny F., 20th Battalion Combat Team (Leaders), The Philippine Expeditionary Force to Korea (1950–1955), https://web.archive.org/web/20091022114608/http://geocities.com/peftok/20thbct.html 26, 2009+00:22:05, (August 26, 2006)
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Fidel V. Ramos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fidel V. Ramos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fidel V. Ramos på Internet Movie Database
| Forgjenger: Corazón Aquino |  Filippinenes president | Etterfølger: Joseph Estrada |
