Finderup Lade

Finderup Lade (lade = låve) er kjent som stedet hvor kong Erik Klipping (1259–1286) ble drept ca. 37 år gammel, den 22. november 1286.

Finderup er en landsby sydvest for Viborg i Midtjylland. Kort etter drapet ble det reist et kapell på åstedet. Det er ikke usannsynlig at dette var Finderups første kirke. I 1891 ble det på stedet hvor drapet skulle ha funnet sted, reist et minnekors av granitt, bekostet av dikteren Thor Lange.^[1] Korset er 2,7 m høyt og tegnet av J.B. Løffler. Korset står på det stedet hvor Finderups opprinnelige sognekirke lå. Den ble revet ned midt på 1500-tallet.

Etter drapet ble det satt fyr på låven der den døde lå. Drapet må betraktes som uoppklart.

Drapet

På kongens lik ble det sagt å være funnet «56 sår», men denne opplysningen dukker først opp i Ryd klosters årbok en stund etter drapet. I Chronica Jutensis (Jyske krønike) var dette utpenslet til «56 dødelige sår, av hvilke ingen uten ett var under brystet».^[2] Dette ble tolket som at åtte personer har stukket kongen syv ganger hver, som et ritual.

Med tiden ble beskrivelsene enda mer detaljerte, og en årbok fra Lübeck fra tidlig på 1300-tallet hevder at Erik Klipping ble drept av sine menn «for sin ukyskhets skyld».^[3] Dette skyldes trolig er rykte om at drapet var en hevn fordi kongen skulle ha antastet marsk Stig Andersen Hvides kone, noe som savnet ethvert historisk grunnlag.^[4]

Kongen ble bisatt i Viborg domkirke hvor graven er markert midt i koret.^[5] Ved danehoffet Nyborg i pinsen 1287 ble ni menn dømt:

• Grev Jakob av Halland
• Marsk Stig Andersen Hvide
• Ridder Peder Jakobsen
• Ridder Peder Porse
• Ridder Niels Hallandsfar
• Ridder Niels Knudsen
• Væpner Rane Jonsen
• Væpner Aage Kakke
• Væpner Arved Bengtsen

Bare Arved Bengtsen ble dømt for deltakelse i drapet, mens resten ble dømt for råd mot kongens liv. Straffen for alle ni var fredløshet.

«Trofaste dansker, hevn eders konge. Hjelp oss med å straffe dette mord. Meld morderne, og anklag dem på liv og død», skrev den mest samtidige kilden til drapet som finnes, den tyske minnesangeren mester Rumelant,^[6] i en sang han diktet på enkedronningens bestilling. Som fredløs slo marsk Stig slo seg på piratvirksomhet og forfalskning av mynter^[7] fra Hjelm. Jakob av Halland slo seg ned i en borg ved Hunehals. Kongens væpner Rane Jonsen ble i folkevisene skildret som en forræder mot kong Erik, han «verget sin herre som en skalk». Jonsen hadde eid en del jord på Djursland som han ble fradømt.^[8] Han flyktet til Norge og deltok derfra i herjingstokter mot Danmark. I 1294 ble han fanget i Niels Broks gård i Roskilde, henrettet og lagt på steile og hjul ved Roskilde.^[9]

I ettertid

I Kristoffer II av Danmarks håndfestning i 1320 ble det bestemt at de fredløse, deres arvinger og alle som hadde fått sine eiendommer urettmessig konfiskert, skulle få disse tilbake – et forhold som bl.a. må sees i forhold til at de hadde støttet Kristoffer mot broren Erik Menved.

Drapet satte spor i folkeviser og er behandlet av 1800-tallets nasjonalromantiske diktere som B.S. Ingemann og Adam Oehlenschläger.^[4]

I moderne tid har Ebbe Kløvedal Reich brukt hendelsen i skuespillet Land i våde i sin kamp mot dansk medlemskap i EF i 1972,^[10] og i romanen Festen for Cecilie, der det er et poeng at John F. Kennedy i likhet med Erik Klipping ble drept 22. november.^[11]

Referanser

Eksterne lenker

• Mordet i Finderup – De dømtes motiv Arkivert 12. mai 2008 hos Wayback Machine.
• Mordet på Erik Klipping 22. november 1286