Guanding

Guàndǐng
Zhāngān Dàshī
Født561Rediger på Wikidata
Død632Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseBhikkhu Rediger på Wikidata
NasjonalitetChen-dynastiet
Sui-dynastiet
Tang-dynastiet
Patriark innenfor den mahāyānabuddhistiske skolen Tiāntái
597–632
ForgjengerZhìyǐ
EtterfølgerZhìwēi

Guanding (tradisjonell kinesisk: 灌頂, pinyin; Guàndǐng; født 7. august 561 i Chang'an i nordlige Zhōu, død 27. august 632 i Kuaiji under Tangdynastiet) var den andre patriarken innenfor den mahāyānabuddhistiske skolen Tiāntái i Kina.

Han ble disippel av Zhìyǐ i året 583. I de 14 neste årene skrev han ned og samlet foredragene til Zhìyǐ, før han selv ble patriark i året 597. Han er mest kjent for å ha skrevet ned de tre store verkene til Zhìyǐ: Mohe zhiguan, den mystiske meningen i lotussutraen og ord og fraser i lotussūtraen. Selv tilskrives han, mer eller mindre, 14 verker på 75 bokruller i den kinesiske buddhistiske kanon. Seks eller åtte av disse tekstene skyldes han selv alene.

Navnet

Guàndǐng (灌頂) er en kinesisk gjengivelse av sanskritordet abhiṣeka (devanāgarī: अभिएक) og den tibetanske tilsvarenheten dbang bskur ba (wylie: དབང་བསྐུར་བའི).[1] Ordet betyr renselse eller kroning.[1] En vanlig engelsk oversettelse av ordet er empowerment.[2] Empowerment er en språklig nydannelse som oppstod innenfor amerikansk community-psykologi i 1984.[3] Norsk språkråd har anbefalt den norske oversettelsen myndiggjøring.[3]

Ordet refererer til en seremoni innenfor esoterisk buddhisme for å formidle forskriftene og en viss mystisk lære til en person.[1] Begrepet brukes innenfor tibetansk dzogchen (atiyoga),[2] og er også blitt kjent i vesten gjennom Dalai Lamas formidling eller empowerment av Kālachakra.[4]

Det kan også oversettes med dåp – innvielse eller vielse ved å helle vann på hodet.[1] I India er det en skikk ved innsettelsen av en konge, hvis hode døpes med vann fra de fire hav og fra elvene i hans doméne.[1] I Kina administreres dette som et buddhistisk rituale, som hovedsakelig er ment for høye personligheter og for ordinasjonsformål.[1] Blant esoterikere er det et rituale som er spesielt administrert for deres disipler, og de har flere kategorier av dåp, for ordinære disipler, for en lærer, en forkynner, en leder eller embedsmann.[1] De har også ritualer for spesifikke hensikter, slik som lettelse av katastrofer, forberedelse på neste liv, etc.[1]

Det er også navnet på den tiende av de ti boliger (灌頂住, guàndǐng zhù).[1] Dette er nr 11–20 av de 52 stadiene til en bodhisattva,[5] hvor man ser prinsippet av tomheten (śūnyatā) og mangelen på ytre kjennetegn.[6]

Guàndǐng er noen ganger omtalt under de posthume titlene Zhāngān (章安) og «den store lærer Zhāngān» (Zhāngān Dàshī, 章安 大師). Disse titlene er hentet fra navnet på hans hjemby og fødested Chang'an.[1][7] Det forekommer også en kombinasjon av hans navn og posthume tittel, dvs Guàndǐng Zhāngān Dàshī (灌頂 章安 大師, japansk: Kanjō o Shōan).

Her er en oppsummering av hvordan navnet gjengis på ulike østasiatiske språk:[1][7]

Språk Navn Posthum tittel
Tradisjonell kinesisk 灌頂 章安
Pinyin Guàndǐng Zhāngān
Wade-Giles Kuan-ting Chang’an
Koreansk 관정 장안
Hangul Kwanjŏng Changan
Japansk Kanjō Shōan
Katakana カンジョウ ショウアン
Vietnamesisk Quán đỉnh Chương an

Patriark av Tiāntái

Guàndǐng var den andre patriarken innenfor den mahāyānabuddhistiske skolen Tiāntái i Kina.[8] Han ble patriark i år 597, etter Zhìyǐ's bortgang, og hadde dette embedet frem til sin egen død i år 632. Han ble etterfulgt av Zhìwēi.

I biografier av de ni Tiāntái-patriarker (天臺九祖傳, tiāntái jiǔzǔ chuán; japansk: てんだいきゅうそでん, tendai kusoden)[9] er han omtalt som den fjerde patriarken.[1] Han er også omtalt som den femte patriarken.[8] I begge tilfellene er dette retrospektive tellemåter hvor henholdsvis Nāgārjuna og Huìwén regnes som den første.[8]

0. Nāgārjuna (150–250)

  1. Huìwén (慧文, ?)
  2. Huìsī (慧思, 515–577)
  3. Zhìyǐ (智顗, 538–597)
  4. Guàndǐng (灌頂, 561–632)
  5. Zhìwēi (智威, ?–680)
  6. Huìwēi (慧威, 634–713)
  7. Zhànrán (湛然, 711–782)
  8. Zhīlǐ (知禮, 960–1028)
  9. Dàosuì (知禮, ?)

Liv

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Guàndǐng var, som nevnt, den andre (eller femte) patriarken av den kinesiske mahāyānabuddhistiske Tiāntái (宗). Han var den viktigste disippelen til Zhìyǐ (智 顗 538-597) som grunnla skolen i quóqīngtempelet på Tiāntáifjellet i året 598 e.Kr. Disse fjellene ligger i dag i fylket Tiantai i byprefekturet Taizhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina.

Han ble født den 7. august 561 i byen Chang'an, som i dag befinner seg i provinsen Zhejiang (章安). På den daværende tiden var byen en del av det nordlige Zhōu (557–581), et av de nordlige dynastiene i Nord- og Sør-dynastienes tid i kinesisk historie. På grunn av hans fødested, ble han, som nevnt ovenfor, posthumt tildelt tittelen Zhāngān Dàshī (章安大師). Hans familie, som het Wú (呉), var likevel ikke innfødte i Chang'an, men kom opprinnelig fra dagens byfylke Yixing (宜興) i byprefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu.

Hans barn var Fēifán (非凡). Han mistet faren sin da han var veldig ung og oppvokste hos sin mor som ble enke. I en alder av seks år gikk han inn i et kloster i sin fødeby, og ble elev av abbed Huìzhěng (慧拯). Under sine studier viste han særlig interesse for tradisjonell litteratur. I år 556, i en alder av tjue år, fikk han den fullstendige ordinasjon i henhold til reglene i vinaya. I år 583 gikk han inn i Guāngzhái-tempelet (成為智, guāng zhái sì).

I år 584 ble det høytlest fra lotussūtraen ved Guāngzhái-tempelet. I året 584 var han med sin lærer til Nanjing; læreren var blitt tilkalt av keiser Gao Wei av det nordlige Qi. I Nanjing deltok han på alle forelesninger om lotussūtraen som ble holdt av Zhìyǐ. Disse forelesningene samlet han senere i verket ord og fraser i lotussūtraen. Ved sin lærers død i 584, ble han tre og tyve år gammel elev av Zhìyǐ. I året 588 ble byen Nanjing angrepet av de nordlige hærstyrkene til det nyopprettede Sui-dynastiet (581–618). Dette var dannet ut fra det tidligere nordlige Zhōu-dynastiet. Guàndǐng satte først kursen til Lufjellet (廬山 Lú shān ), og deretter til Hengfjellene hvor Huìsī (læreren til Zhìyǐ) bodde frem til sin død i 577.

Etter at Chen-dynastiet var styrtet, dro Guàndǐng og Zhìyǐ til tempelet Yy-ch'yan-ssu i Jinzhou i det nordvestlige Kina. Der hadde Zhìyǐ grunnlagt skolen Tiāntái i 575. På dette stedet holdt Zhìyǐ i 593 flere forelesninger om lotussūtraen som Guàndǐng samlet i verket den mystiske meningen i lotussūtraen.

Skrifter

Guàndǐng tilskrives, mer eller mindre, 14 tekster i den kinesiske buddhistiske kanon. Det er uklart hvor mange av disse tekstene han skrev alene. Noen kilder sier seks,[10] mens andre sier åtte.[7]

Alle 14 tekstene finnes i Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新脩大藏經, «Tripiṭaka publisert under Taishōperioden»),[11] forkortet Taishō (大).[10] 13 av disse 14 tekstene er nevnt i katalogen til Nanjo Bunyu (1849–1927) fra 1883.[12] Fire av tekstene finnes i Dainippon Zokuzōkyō (大日本續藏經, «samling av buddhistiske tekster i Japan») ofte forkortet Zokuzōkyō eller 卍. To av tekstene befinner seg i Zhōnghuá Dàzángjīng (大日本續藏經, «kinesiske manuskripter i Tripiṭaka Sinica»).

Kommentar til karunikarāja prajñāpāramitā sūtra

Denne teksten finnes i Taishō bind 33, tekst nr. 1705.[13] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1566.[13]

Teksten tilskrives egentlig Zhìyǐ, men det regnes som sannsynlig at den har gjennomgått revisjoner av Guàndǐng.[13] Teksten består av 5 bokruller,[13] og har tittelen (仁王護國般若經疏, rénwáng hù guó bānruòjīng shū).[13] Teksten er en kommentar til karunikarāja prajñāpāramitā sūtra, «prajñāpāramitāsūtraen om konger med medlidenhet».[13] Karuṇā eller medlidenhet er et grunnleggende begrep i buddhismen. Teksten handler om konger som har denne egenskapen (Ashoka den store brukes som eksempel). Den forsvarer en teokratisk stat, og ramser opp karmiske konsekvenser for samfunn og stater som ikke følger buddhismens prinsipper.

Den japanske buddhistiske reformator Nichiren (日蓮, 1222–1282) la stor vekt på denne teksten, eller Ninno kyo (ぶっせつにんのうはんにゃはらみつきょう) som han kalte den, og siterte den to ganger i sin avhandling Rissho Ankoku Ron fra juli 1260.[14]

Den dypsindige mening i kapittel 25 i lotussūtraen

Denne teksten finnes i Taishō bind 34, tekst nr. 1726.[15][16] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1555.[15]

Statue av guānyīn (noen ganger omtalt som Kwan-Yin) i Jinhua-tempelet i Jinhua. Kapittel 25 av lotussūtraen som omhandler guānyīn, sirkulerte som en egen tekst i Kina. Zhìyǐ og Guàndǐng skrev to kommentarer til den.
Foto: PQ77wd (14. september 2016)

Teksten tilskrives egentlig Zhìyǐ, men det regnes som sannsynlig at den har gjennomgått revisjoner av Guàndǐng.[15] Teksten består av to bokruller,[15][16] og har tittelen den dypsindige meningen i [kapittelet om] guānyīn (觀音玄義, guānyīn xuányì).[17] Andre titler er det dype [eller mørke kapittel] om guānyīn (觀音玄, guānyīn xuán),[18] den dypsindige meningen i guānyīnsūtraen (觀音經玄義, guānyīnjīng xuányì).[19] og den dypsindige meningen om spesiell praksis (別行玄義, biéxíng xuányì eller 別行玄, biéxíng xuán).[17]

Innenfor skolen Tiāntái er teksten kategorisert som en av «de fem mindre tekster» (五小部, wǔxiǎobù).[20] Teksten er den eldste bevarte kommentar til kapittel 25 i lotussūtraen (觀世音菩薩普門品, guānshìyīn púsà pǔmén).[16][21]

Teksten er inndelt i fem seksjoner:[16]

  • Forklaring av terminologi (釋名, shì míng)
  • Avsløring av essensen (出體, chū tǐ)
  • Klargjøring av doktrinen (明宗, míng zōng)
  • Artikulering av funksjonen (辯用. biàn yòng)
  • Egenskapene ved undervisning
Kommentar til kapittel 25 i lotussūtraen

Denne teksten finnes i Taishō bind 34, tekst nr. 1728.[22][23] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1557.[22] I Zokuzōkyō (卍) er den i bind 55, og begynner på side 171.[10]

Teksten tilskrives egentlig Zhìyǐ, men det regnes som sannsynlig at den har gjennomgått revisjoner av Guàndǐng.[22][23] Teksten består av to bokruller,[22][23] og har tittelen kommentar til guānyīn (觀音義疏, かんのんぎしょ, guānyīn yìshū).[22][23] Andre titler er kommentar til guānyīnsūtraen (觀音經疏, guānyīnjīng yìshū), kommentar til kapittel om den universelle portal (普門品疏, pǔmén pǐn shū) og biéxíng yìshū (別行義疏).[23] Teksten er en kommentar til kapittel 25 i lotussūtraen (觀世音菩薩普門品, guānshìyīn púsà pǔmén).[23]

Kommentar til mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen

Denne teksten finnes i Taishō bind 38, tekst nr. 1765.[24] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1544.[24]

Teksten er en av seks tekster som tilskrives Guàndǐng alene.[24] Teksten består av to bokuller, og har tittelen kommentar til den dypsindige mahāparanirvāņasūtraen (大般涅槃經玄義, だいはつねはんきょうげんぎ, dàbānnièpán jīng xuán yì).[24][1]

Kommentar til mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen

Denne teksten finnes i Taishō bind 38, tekst nr. 1767.[25] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1545.[25]

Teksten er den andre av seks tekster som tilskrives Guàndǐng alene.[25] Teksten består av 33 bokruller, og har tittelen kommentar til mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen (大般涅槃經疏, だいはつねはんきょうしょ, dàbānnièpán jīng shū).[25]

Kommentar til vimalakīrtisūtraen

Denne teksten finnes i Taishō bind 38, tekst nr. 1778.[26] I Zokuzōkyō (卍) er den i bind 28, side 387.[26]

Teksten tilskrives egentlig Zhìyǐ, men det regnes som sannsynlig at den har gjennomgått revisjoner av Guàndǐng.[26] Teksten består av 10 bokruller, og har tittelen kommentar til vimalakīrtisūtraen (維摩經略疏, wéimójīng lüèshū).[26]

Kommentar til suvarṇaprabhāsottamasūtraen

Denne teksten finnes i Taishō bind 39, tekst nr. 1783.[27] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1548.[27]

Teksten tilskrives egentlig Zhìyǐ, men det regnes som sannsynlig at den har gjennomgått revisjoner av Guàndǐng.[27] Teksten består av 1 bokrull, og har tittelen kommentar til den dypsindige Suvarṇaprabhāsottamasūtraen (金光明經玄義, jīnguāngmíng jīng xuányì). [27]

Kommentar til suvarṇaprabhāsottamasūtraen

Denne teksten finnes i Taishō bind 39, tekst nr. 1785.[28] I Zokuzōkyō (卍) begynner den i bind 31, side 1.[28] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1552.[28]

Teksten tilskrives egentlig Zhìyǐ, men det regnes som sannsynlig at den har gjennomgått revisjoner av Guàndǐng.[28] Teksten består av 6 bokruller, og har tittelen kommentar til Suvarṇaprabhāsottamasūtraen (金光明經文句, jīnguāngmíng jīng wén jù).[28]

Kommentar til Avalokitasvaras kontemplasjon

Denne teksten finnes i Taishō bind 39, tekst nr. 1800.[29] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1562.[29]

Teksten tilskrives egentlig Zhìyǐ, men det regnes som sannsynlig at den har gjennomgått revisjoner av Guàndǐng.[29] Teksten består av 1 bokrull, og har tittelen kommentar til sūtraen om Avalokiteśvaras kontemplasjon (請觀音經疏, qǐng guān yīn jīng shū).[29]

Kommentarer til bodhisattvadisiplinen

Denne teksten finnes i Taishō bind 40, tekst nr. 1811.[30] I Zokuzōkyō (卍) begynner den i bind 59, side 381.[30] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1554.[30]

Teksten tilskrives egentlig Zhìyǐ, men det regnes som sannsynlig at den har gjennomgått revisjoner av Guàndǐng.[30] Teksten består av 2 bokruller, og har tittelen kommentar til bodhisattvadisiplinen (菩薩戒義疏, púsàjiè yìshū).[30][31]

Teksten er kjent under mange titler:

  • Kommentar til sūtraens lære om bodhisattvaens forskrifter om Brahmāʼs nett (梵網菩薩戒經義疏, fànwǎng púsàjiè jīng yìshū),[32]
  • Kommentar til sūtraen om bodhisattvaens forskrifter (菩薩戒經義疏, púsàjièjīng yìshū),[33]
  • Notater om sūtraens lære om bodhisattvaens forskrifter (菩薩戒經義記, púsàjièjīng yìjì),[34]
  • Notater om læren om bodhisattvaens forskrifter (菩薩戒義記, púsàjiè yìjì)[35]
  • Kommentarer om forskriftene (戒疏, jièshū).[36]

Teksten er en kommentar til den andre bokrullen av brahmajālasūtraen (梵網經. fànwǎng jīng),[37] som dannet grunnlaget for forståelsen av bodhisattvaers forskrifter (菩薩戒) i Øst-Asia. Kommentaren er utformet fra Tiāntái-skolens standpunkt om den perfekte og plutselige oppvåkning innenfor mahāyāna, gjengitt i to seksjoner.

Første del av arbeidet består av en introduksjon i tre kapitler, som inkluderer:[37] Disse tre kapitlene er kjent som de tre lag av den dypsindige mening (三重玄義, sānzhòng xuányì).[38]

  1. En forklaring av navn, meninger og former for forskrifter
  2. Bodhisattva-forskriftenes essens som kilden til makten i deres fortsatte etterfølgelse
  3. Metoden til å rådføre seg med og undervise i forskriftene

Den andre halvdel omhandler forskriftenes tolkning i buddhistiske tekster. En spesielt detaljert tolkning er gitt av de ti store forskrifter (十重禁戒, shí zhòng jīnjiè)[39] og de 48 mindre forskrifter (四十八輕戒, sìshíbā qīngjiè).[40]

Tiantaifjellet og Guoqingtempelets Pagoda, konstruert under Sui-dynastiet.
Kommentar til en avhandling av Zhìyǐ

Denne teksten finnes i Taishō bind 46, tekst nr. 1921.[41] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1575.[41]

Teksten er den tredje av seks tekster som tilskrives Guàndǐng alene.[41] Teksten består av 5 bokruller, og har tittelen kommentar til en avhandling om kontemplasjon på sinnet (觀心論疏, guānxīn lùn shū).[41] Teksten er en kommentar til en tekst av Zhìyǐ.

Tiāntái bā jiāo dà yì

Denne teksten finnes i Taishō bind 46, tekst nr. 1930.[42] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1568.[42]

Teksten er den fjerde av seks tekster som tilskrives Guàndǐng alene.[42] Teksten består av 1 bokrull, og har tittelen (天臺八教大意, tiāntái bā jiāo dà yì).[42]

Nedtegnelser fra Guoqingtempelet

Denne teksten finnes i Taishō bind 46, tekst nr. 1934.[43] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1570.[43]

Teksten er den femte av seks tekster som tilskrives Guàndǐng alene.[43] Teksten består av 4 bokruller, og har tittelen Nedtegnelser fra Guoqingtempelet (國清百録, guóqīng bǎilù)[43] Den kalles også for 100 dokumenter relatert til Guoqingtempelet.

Biografi av den store lærer Tiāntái Zhìzhě av Suidynastiet

Denne teksten finnes i Taishō bind 50, tekst nr. 2050.[44] I Zhōnghuá Dàzángjīng er den i bind 61, tekst nr. 1180.[44] I Nanjō Bunyū's katalog er den tekst nr. 1577.[44]

Teksten er den sjette av seks tekster som tilskrives Guàndǐng alene.[44] Teksten består av 1 bokrull, og har tittelen biografi av den store lærer Tiāntái Zhìzhě av Suidynastiet (隋天臺智者大師別傳, suí tiāntái zhìzhě dà shī bié zhuàn).[44]

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m Muller 1995a
  2. ^ a b Rigpa 2019
  3. ^ a b Språkrådet
  4. ^ Rigpa 2018
  5. ^ Muller 1995c
  6. ^ Muller 1995d
  7. ^ a b c Muller 1995b
  8. ^ a b c Chinese Buddhist Encyclopedia
  9. ^ Taisho 2069
  10. ^ a b c Taisho-liste
  11. ^ Taisho 1924
  12. ^ Nanjo Bunyu 1883
  13. ^ a b c d e f Taisho 1705
  14. ^ Deal 1999
  15. ^ a b c d Taisho 1726
  16. ^ a b c d Muller 1995h
  17. ^ a b Muller 1995i
  18. ^ Muller 1995f
  19. ^ Muller 1995e
  20. ^ Muller 1995g
  21. ^ Muller 1995j
  22. ^ a b c d e Taisho 1728
  23. ^ a b c d e f Kirchner 2008, side 388
  24. ^ a b c d Taisho 1765
  25. ^ a b c d Taisho 1767
  26. ^ a b c d Taisho 1778
  27. ^ a b c d Taisho 1783
  28. ^ a b c d e Taisho 1785
  29. ^ a b c d Taisho 1800
  30. ^ a b c d e Taisho 1811
  31. ^ Muller 1995k
  32. ^ Muller 1995l
  33. ^ Muller 1995m
  34. ^ Muller 1995n
  35. ^ Muller 1995o
  36. ^ Muller 1995p
  37. ^ a b Muller 1995q
  38. ^ Muller 1995r
  39. ^ Muller 1995s
  40. ^ Muller 1995t
  41. ^ a b c d Taisho 1921
  42. ^ a b c d Taisho 1930
  43. ^ a b c d Taisho 1934
  44. ^ a b c d e Taisho 2050

Kilder

Bøker og tidsskrifter

  • Bun'yū, Nanjō (1883). A catalogue of the Chinese translation of the Buddhist Tripitaka. The Sacred Canon of Buddhists in China and Japan (PDF). Clarendon Press, Oxford, 1883. Arkivert fra originalen (PDF) 20. august 2019. Besøkt 20. august 2019. 
  • Deal, William E. (1999). Nichiren's Risshō ankoku ron and Canon Formation. Japanese Journal of Religious Studies, Vol. 26, No. 3/4, Revisiting Nichiren (Fall, 1999), pp. 325-348. 
  • Kirchner, Thomas Yuho; Sasaki, Ruth Fuller (2008). The Record Of Linji (Nanzan Library Of Asian Relgion And Culture) (Nanzan Library of Asian Religion and Culture). University of Hawaii Press, 30. oktober 2008. ISBN 978-0824833190. ISBN 0824833198. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Junjirō, Takakusu; Kaikyoku, Watanabe (1924–1935). Taishō Shinshū Daizokyō (大正新修大藏經). 100 bind, 大正一切經刊行會, Taishō Issaikyō Kankōkai, Taishō 13-shōwa 7, Tokyo, 1924–1935. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)CS1-vedlikehold: Datoformat (link)

Nettsteder

  • Chinese Buddhist Encyclopedia (2015). Chang-an. Chinese Buddhist Encyclopedia, 4. desember 2015. Archived from the original on 3. mars 2017. Besøkt 17. april 2018. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  • Muller, Albert Charles (1995). 灌頂 Basic Meaning: consecration. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 章安 Basic Meaning: Zhang'an. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 灌頂住 Basic Meaning: ten abodes. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 灌頂住 Basic Meaning: abode of consecration. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 觀音經玄義 Basic Meaning: Profound Meaning of [the] Avalokitêśvara [Chapter]. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 觀音玄 Basic Meaning: Profound [Meaning of the] Avalokitêśvara [Chapter]. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 五小部 Basic Meaning: five minor works. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 觀音玄義 Basic Meaning: Profound Meaning of [the] Avalokitêśvara [Chapter]. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 別行玄義 Basic Meaning: Profound Meaning of [the] Special Practices. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 別行玄 Basic Meaning: Profound [Meaning] of [the] Special Practices. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 菩薩戒義疏 Basic Meaning: Commentary on the Meaning of the Bodhisattva Precepts. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 梵網菩薩戒經義疏 Basic Meaning: Commentary on the Doctrine of the Sutra of the Bodhisattva Precepts of Brahmāʼs Net. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 菩薩戒經義疏 Basic Meaning: Commentary on the Sutra of the Bodhisattva Precepts. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 菩薩戒經義記 Basic Meaning: Notes on the Sutra on Doctrine of the Bodhisattva Precepts. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 菩薩戒義記 Basic Meaning: Notes on the Doctrine of the Bodhisattva Precepts. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 戒疏 Basic Meaning: Commentary on the Precepts. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 梵網經 Basic Meaning: Brahmāʼs Net Sutra. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 三重玄義 Basic Meaning: Three Layers of Profound Meaning. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 十重禁戒 Basic Meaning: ten grave prohibitions. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Muller, Albert Charles (1995). 四十八輕戒 Basic Meaning: forty-eight minor precepts. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), juli 1995. [død lenke]
  • Norsk språkråd (2019). Empowerment. Norsk språkråd, besøkt 16. august 2019. 
  • Rigpa Shedra (2019). Empowerment. Rigpa Shedra, 15. august 2019. 
  • Rigpa Shedra (2018). Kalachakra Tantra. Rigpa Shedra, 1. juni 2018. 
  • Wittern, Christian (2002). Texts associated with 灌頂 guan4 ding3 かんじょう. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T33N1705 仁王護國般若經疏 ren2 wang2 hu4 guo2 ban1 ruo4 jing1 shu4 にんのうごこくはんにゃきょうしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T34N1726 觀音玄義 guan1 yin1 xuan2 yi4 かんのんげんぎ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T34N1728 觀音義疏 guan1 yin1 yi4 shu4 かんのんぎしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T38N1765 大般涅槃經玄義 da4 ban1 nie4 pan2 jing1 xuan2 yi4 だいはつねはんきょうげんぎ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T38N1767 大般涅槃經疏 da4 ban1 nie4 pan2 jing1 shu4 だいはつねはんきょうしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T38N1778 維摩經略疏 wei2 mo2 jing1 lüe4 shu4 ゆいまきょうりゃくしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T38N1783 金光明經玄義 jin1 guang1 ming2 jing1 xuan2 yi4 こんこうみょうきょうげんぎ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T38N1785 金光明經文句 jin1 guang1 ming2 jing1 wen2 ju4 こんこうみょうきょうもんぐ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T39N1800 請觀音經疏 qing3 guan1 yin1 jing1 shu4 しょうかんのんきょうしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T40N1811 菩薩戒義疏 pu2 sa4 jie4 yi4 shu4 ぼさつかいぎしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T46N1921 觀心論疏 guan1 xin1 lun4 shu4 かんじんろんしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T46N1930 天臺八教大意 tian1 tai2 ba1 jiao4 da4 yi4 てんだいはっきょうたいい. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T46N1934 國清百録 guo2 qing1 bai3 lu4 こくせいひゃくろく. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T50N2050 隋天臺智者大師別傳 sui2 tian1 tai2 zhi4 zhe3 da4 shi1 bie2 chuan2 ずいてんだいちしゃだいしべつでん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
  • Wittern, Christian (2002). T51N2069 天臺九祖傳 tian1 tai2 jiu3 zu3 chuan2 てんだいきゅうそでん. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · LCCN · ISNI