Guvernementet Taurida

Guvernementet Taurida, 1822
Det vestlige Russlands guvernementer i 1917

Guvernementet Taurida (russisk: Таврическая губернія) var et guvernement i det russiske keiserdømmet. Det inkluderer Krimhalvøya og fastlandet mellom nedre del av elven Dnepr og kystlinjene til Svartehavet og Azovhavet. Det ble dannet i 1802 ved oppløsningen av oblastet Taurida som en følge av den administrative reformen til Paul I som reorganiserte de sørvestlige territoriene som ble annektert av Krim-khanatet. Administrativt sentrum for guvernementet var byen Simferopol. Provinsen fikk sitt navn Taurida etter det tidligere greske navnet på Krimhalvøya.

Administrative inndelinger

Guvernementet var delt inn i åtte ujezder (landkommuner) og to områder med bystatus (градоначальство).
Tre av dem er på fastlandet:

  • Berdyansk ujezd (Berdjansk – Бердянскъ)
  • Dnjepr ujezd (administrativt senter Alesjki – Алешки)
  • Melitopol ujezd (Melitopol – Мелитополь)

og syv på Krimhalvøya:

  • Eupatoria ujezd (Eupatoria – Евпаторiя)
  • Perekop ujezd (Perekop – Перекопъ)
  • Simferopol ujezd (Simferopol – Симферополь)
  • Theodosia ujezd (Theodosia – Ѳеодосiя)
  • Jalta ujezd (Jalta – Ялта)
  • Byen Kertsj – Керчь
  • Byen Sevastopol – Севастополь

Geografi

Taurida grenset til naboguvernementene Jekaterinoslav og Kherson i nord. Ved Kertsjstredet grenser det til Det frie land av doniske kosakker. Forøvrig er området naturlig avgrenset av Svartehavet og Azovhavet.

Fastlandet og halvøya skiller seg ganske mye fra hverandre. Guvernementets størrelse var 39.497 km², der fastlandet utgjorde 23.583 km² og i hovedsak består av stepper. Befolkningen i regionen utgjorde i 1906 1.634.700 innbyggere. På denne tiden var fastlandet i hovedsak befolket av ukrainere og russere, men hadde også betydelige innslag av minoriteter som tyskere, grekere, armenere og jøder, mens befolkningen på Krimhalvøya var Krim-tatarer og russere, også her med minoriteter av tyskere, grekere, armenere og karaimitter. De urbane sentrene var Simferopol, Sevastopol, Theodosia, Bakhchisaray og Yalta på Krimhalvøya, og Aleshki (nå Tsyurupynsk), Berdyansk, og Melitopol på fastlandet.

Språk

  • Ifølge en offisiell folketelling i 1897[1] var befolkningen i Taurida 1.447.790 med 762.804 menn og 684.986 kvinner. Språk med uthevet tekst er språk som er større enn det offisielle språket.
Språk Antall Prosentandl (%) Menn Kvinner
Ukrainsk 611 121 42.21
Russisk 404 463 27.94
Belarusisk 9 726 0.67
Polsk 10 112 0.70
Tsjekkisk[2] 1 962 0.14
Bulgarsk 41 260 2.85
Rumensk[3] 2 259 0.16
Italiensk 1 121 0.08
Tysk 78 305 5.41
Romanes 1 433 0.10
Jiddisch 55 418 3.83
Gresk 18 048 1.25
Armensk 8 938 0.62
Estisk 2 210 0.15
Tatarisk 196 854 13.60
Tyrkisk 2 197 0.15
Personer uten identifisert morsmål 71 <0.01
Andre[4] 2 292 0.16

Referanser

  1. ^ Språkstatistikk fra 1897 Russlands flagg
  2. ^ Inkludert slovensk.
  3. ^ Inkludert moldavisk.
  4. ^ Språk som ble snakket av færre enn 1000 personer

Eksterne lenker

  • Kart over Taurida (1882)
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · GND · LCCN · SUDOC