Halocyprida

Halocyprida
Nomenklatur
Halocyprida
Dana, 1853
Hører til
Myodocopa,
muslingkreps,
krepsdyr,
leddyr,
dyr
Økologi
Antall arter: 241 - noen tusen
Habitat: hav (saltvann), oftest bunndyr
Utbredelse: hele verden
Inndelt i
  • Halocyprida Dana, 1853
    • Cladopina
      • Polycopoidea
        • Polycopidae Sars, 1865
    • Halocypridina
      • Halocypridoidea
        • Halocyprididae Dana, 1853
      • Thaumatocypridoidea
        • Thaumatocyprididae Müller, 1906

Halocyprida er den ene av to ordener (den andre er Myodocopida) av gruppen Myodocopa, under klassen av muslingkreps, som er små krepsdyr. Denne ordenen har 2 underordener, 3 familier, og enten 241 arter eller noen tusen arter, avhengig av hvilken klassifikasjon som anvendes. Skillene mellom de ulike gruppene av muslingkreps er usikre, og stort sett basert på morfologi snarere enn molekylær analyse.[1]

Anatomi og levevis

Som en del av Myodocopa-gruppen ha Halocyprida-artene mykt skall (carapax) på overkroppen (thorax) og lang ytter-gren (i stedet for lang inner-gren) på andre antenne-par. [2] Det særegne for Halocyprida er at antennen sitter på et feste som mangler den nebb-liknende utveksten (rostrum) som vi finner hos Myodocopida. [3] Dessuten er 5. og 7. ledd av underkroppen annerledes enn hos Myodocopida. Individene er som regel rundt 1 mm lange.

Alle artene i gruppen lever i saltvann. Det finnes mange planktoniske arter i denne gruppen, men mange lever nær bunnen. De pløyer seg igjennom bunnslammet og eter detritus og alger.

Taksonomi

Taksonomien til muslingkrepsene er omstridt og inneholder vanskelig systamiserte grupper. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner muslingkreps som en av seks ulike klasser av krepsdyr. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin and Davis[4], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life: [5] - og i hovedregel WoRMS-databasen.[6]

Treliste

Referanser

  1. ^ Richard A. Fortey og Richard H. Thomas, Arthropod Relationships, Chapman & Hall 1998. ISBN 978-0-412-75420-3.
  2. ^ Louis S. Kornicker (1993), Antarctic and Subantarctic Myodocopina (Ostracoda) - Synopses of the Antarctic Benthos, Koeltz Scientific Books, Tyskland, 1993. ISBN 978-3-87429-349-5.
  3. ^ Louis S. Kornicker, Antarctic and Subantarctic Myodocopina (Ostracoda). Koeltz Scientific Books, Tyskland 1993. ISBN 978-3-87429-349-5.
  4. ^ Dais, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
  5. ^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
  6. ^ Halocyprida - WoRMS. Besøkt 20. januar 2014.

Litteratur

  • A. Semb-Johansson (red.); R. Frislid (oversetter) (1988). Virvelløse dyr II, bind 13 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1917-2.  [originalens tittel Aquatic Invertebrates i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1985]
  • D.J. Horne, A. Cohen og K. Martens (2004). «Taxonomy, morphology and biology of Quaternary and living Ostracoda». I J.A. Holmes og A.R. Chivas. The Ostracoda: Applications in Quaternary Research. 131. Washington D.C.: Geophysical Monograph Series. s. 5–36. ISBN 0-87590-990-6. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica