Hjernestamme

Hjernestammen i et menneskehode.

Hjernestammen er en del av hjernen som forbinder storehjernen med ryggmargen hos virveldyr. Den består av mesencefalon (midthjernen), pons (hjernebroen) og medulla (forlengede marg). Den forbinder storhjerne, lillehjerne og ryggmarg med hverandre. Hjernestammen er hovedsakelig opptatt av livsviktige funksjoner som pusting og blodtrykk.

Hjernestammens og lillehjernens funksjoner er relativt lik hos mennesker og andre virveldyr. Både lillehjernen og hjernestammen arbeider under vår bevissthetsnivå ved hjelp av reflekser. De mottar sensorisk informasjon om temperatur, trykk, stilling eller smerte fra sensoriske reseptorer spredt rundt i hele kroppen. De overfører deretter passende reaksjoner tilbake, for eksempel til muskler i blodkar om å endre blodtrykket eller til en arm om å endre stilling.

Litteratur

  • Brodal, Alf (1. januar 1982). Sentralnervesystemet: dets bygning og trekk av dets funksjon. Oslo: Tanum-Norli. s. 57–69. ISBN 8251815746. 
  • Brodal, Per 1944- (1. januar 1995). Sentralnervesystemet: bygning og funksjon. Oslo: TANO. s. 421–490. ISBN 8251833361. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data)