Hornsikader : Systematisk inndeling / europeiske arter, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Hornsikader

Hornsikader
Hornsikade, ser en nøye etter, «ligner den ikke på noe annet insekt».
Nomenklatur
Membracidae
Populærnavn
hornsikader, tornsikader
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Nebbmunner
Gruppe		Sikader
Økologi
Antall arter:		1 art i Norge ca. 2 500 i verden
Habitat:		mest på trær, på varme, lune steder.
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i

Hornsikader eller tornsikader, (Membracidae), er en familie plantesugerne (Auchenorrhyncha). Bare 1 art i Norge, i verden er det ca. 2 500 arter.

Navnet kommer av ryggskjoldet, en spesielle hornlignende bakoverrettet forlengelsen av forbrystets ryggside (pronotum), som ofte er lengre enn bakkroppen (abdomen). Hos noen arter (ikke norske) ligner ryggskjoldet en torn, som kan være både lang og spiss. Ryggskjoldet er nok en god kamuflasje fordi, når hornsikaden sitter på en grein, kan den være vanskelig å oppdage. Beina er korte, slik at kroppen kommer tett inntil planten den sitter på. Derfor kan den ligne på en liten utvekst på planten.

I likhet med noen andre plantsugere, utsondrer hornsikadenymfene honningdugg, som er godsaker for maur. Maur og hornsikader lever i mutualisme, en gjensidig fordel av hverandre. Hornsikader får beskyttelse, mauren får honningdugg.

Hornsikader lever på litt lune og soleksponerte steder, der de suger plantesft av urter og trær.

Plantesugere har ufullstendig forvandling, det er ikke noe puppestadium. Stadiene før voksent individ kalles nymfer.

Systematisk inndeling / europeiske arter

Det er bare 1 art i Norge.

Treliste

Vingede insekter (Pterygota)
- Nebbmunner (Hemiptera)
  - underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
    - gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
      - Membracoidea
        Dvergsikader (Cicadellidae)
        
        Hornsikader (Membracidae)
        underfamilien Centrotinae
        Centrotus chloroticus Fairmaire, 1851
        
        Hornsikade, Centrotus cornutus (Linnaeus, 1758) – er den eneste arten i denne familien i Norge og kalles bare for hornsikade. Den er 7-10 mm lang, og er ikke til å forveksle med noe annet, på grunn av det lange ryggskjoldet, det bratte hodet, samt at munnen er stikkende og sugende. Dette skiller denne plantesugeren fra alle andre plantesugere.
        
        Gargara genistae (Fabricius, 1775)
        
        underfamilien Darninae
        
        underfamilien Endoiastinae – trolig den mest primitive gruppen innen familien
        
        underfamilien Heteronotinae
        
        underfamilien Membracinae
        
        underfamilien Oxyrhachinae
        Oxyrhachis capeneri Izzard, 1953
        
        underfamilien Smiliinae
        Stictocephalus bisonia Kopp & Yorke, 1977 – nordamerikansk art som har spredt seg i sør- og mellom-Europa
        
        tre underfamilier som er tvilsomme
        Centronodinae – bør kanskje regnes til Centrotinae
        
        Nicomiinae – bør kanskje regnes til Centrotinae
        
        Stegaspidinae – sannsynligvis en gruppering av arter som ikke er nært beslektet med hverandre