Karolos Papoulias

Karolos Papoulias

Født		4. juni 1929^[1]^[2] Ioánnina
Død		26. des. 2021^[3] (92 år) Athen
Beskjeftigelse		Politiker, juridisk rådgiver, diplomat, jurist
Embete		Hellas’ president (2005–2015) Hellas' utenriksminister (1993–1996) Hellas' utenriksminister (1985–1989) Deputy Minister for Foreign Affairs (1981–1984) Greek deputy Minister of International Economic Relations (1984–1985) Hellas' viseforsvarsminister (1989–1990) Hellas' parlament (electoral district of Ioannina, 1977–2004) medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1989–1990)
Utdannet ved		Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: juss) Università degli Studi di Milano (akademisk grad: mastergrad, studieretning: juss) Universität zu Köln (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: juss) Zosimaía Skholí
Doktorgrads- veileder		Gerhard Kegel
Parti		PASOK
Nasjonalitet		Hellas
Gravlagt		Ioánnina øy^[4]
Medlem av		Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser		14 oppføringer Den hvite ørns orden Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Republikkens orden Elefantordenen (2006)^[5] Den nasjonale fortjenstorden Kong Tomislavs stororden Serafimerordenen (2008)^[6] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Honorary doctor of the Mariupol State University^[7] Storkorset av Infante Dom Henriks orden^[8] Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta Frelserens orden Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2009)^[9]
Signatur

Karolos Papoulias på Commons

Karolos Papoulias (gresk: Κάρολος Παπούλιας; født 4. juni 1929 i Ioannina i Hellas, død 26. desember 2021^[10]) var en gresk politiker. Han var president i Hellas fra 2005 til 2015. Papoulias var medlem av det greske parlamentet og utenriksminister fra 1985 til 1989 og igjen fra 1993 til 1996.

Liv og virke

Bakgrunn

Han studerte jus ved Universitetet i Athen. Under militærdiktaturet (1967–1974) fikk Papoulias asyl i Tyskland, der han engasjerte seg som medarbeider for Deutsche Welles greske program mot militærregimet i hjemlandet. Her fortsatte han sine studier ved Universitetet i Köln, og tok doktorgraden under navnet Karl Papulias^[11] under Gerhard Kegel. Tema for doktoravhandlingen var Erwerb und Verlust des unmittelbaren Besitzes im griechischen und deutschen Recht.^[12]

Rikspolitiker

Den 8. februar 2005 ble han valgt til presidentembetet med et overveldende flertall i det greske parlamentet med 279 av 300 stemmer. Presidenter i Hellas sitter i en periode på fem år. Han tiltrådte som landets sjuende president den 12. mars 2005. Han etterfulgte Konstantinos Stefanopoulos som president.

Han fratrådte som president i 2015.

Referanser

^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017819, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karolos Papulias, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id papulias-karolos, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.kathimerini.gr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.newsit.gr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Modtagere af danske dekorationer, kongehuset.dk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kungliga Hovstaterna, «Serafimerringning för Republiken Greklands förutvarande president», utgitt 28. desember 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Mariupol State University, «Honorary Professors of MSU», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Former Greek president Karolos Papoulias dies at 92». Reuters (engelsk). 26. desember 2021. Besøkt 26. desember 2021.
^ Eintrag in der Deutschen Nationalbibliothek
^ Website der Griechischen Botschaft Arkivert 8. mai 2012 hos Wayback Machine.

Litteratur

Mark Mazower: Griechenland unter Hitler. Das Leben während der deutschen Besatzung (1941–1944). Aus dem Englischen von Anne Emmert, Jörn Pinnow und Ursel Schäfer, Verlag S. Fischer, Frankfurt am Main 2016, ISBN 978-3-10-002507-4.
Heinz A. Richter: Griechenland zwischen Revolution und Konterrevolution. (1936–1946). Europäische Verlagsanstalt, Frankfurt am Main 1973, ISBN 3-434-00193-X.
Martin Seckendorf (utg.): Die Okkupationspolitik des deutschen Faschismus in Jugoslawien, Griechenland, Albanien, Italien und Ungarn (1941–1945) (= Europa unterm Hakenkreuz. Bd. 6). Hüthig Verlagsgemeinschaft, Berlin u. a. 1992, ISBN 3-8226-1892-6.