Kulehalefluer

Kulehalefluer
Sphaerophoria scripta, hann, kanskje den vanligste arten i Norge
Nomenklatur
Sphaerophoria
Lepeletier & Audinet-Serville, 1828
Populærnavn
kulehalefluer
Hører til
Syrphinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: ca. 60, 15 i Norge
Habitat: åpne områder
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Sør-Amerika
Inndelt i
  • Sphaerophoria abbreviata
  • Sphaerophoria bankowskae
  • Sphaerophoria batava
  • Sphaerophoria boreoalpina
  • Sphaerophoria chongjini
  • Sphaerophoria fatarum
  • Sphaerophoria interrupta
  • Sphaerophoria kaa
  • Sphaerophoria laurae
  • Sphaerophoria loewi
  • Sphaerophoria pallidula
  • Sphaerophoria philantha
  • Sphaerophoria potentillae
  • Sphaerophoria rueppellii
  • Sphaerophoria scripta
  • Sphaerophoria taeniata
  • Sphaerophoria virgata

Kulehalefluer (slekten Sphaerophoria) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent ca. 60 arter, 15 av dem forekommer i Norge.

Utseende

Middelsstore (6–12 mm), slanke blomsterfluer, gule og svarte. Særlig hannene har en karakteristisk, langstrakt kroppsform og kan lett kjennes på at det ytre kjønnsorganene danner en stor, rund kapsel som er bøyd fremover under bakkroppen og henger ned som en kule. Man må undersøke disse for å bestemme artene med sikkerhet, men dette er forholdsvis enkelt da de er så store og sitter så eksponert. Ansiktet er for det meste gult, men kan ha en svart midtflekk. Antennene er gule, det tredje leddet er mørkt på oversiden. Pannen er gul, issen oftest mer eller mindre svart. Fasettøynene er nakne og påfallende store. Thorax er svart, mer eller mindre glinsende, med brede, gule sidestriper og gult scutellum. Beina er for det meste gule, forholdsvis korte. Vingene er nokså smale, glassklare. Bakkroppens er gul og svart, ofte med mer gul enn svart farge. Den er lang og smale, mer eller mindre sylindrisk. Hos hannene er det ytre kjønnsorganene påfallende store og danner en rund kapsel som er bøyd framover under bakkroppsspissen. Det finnes flere fingeraktige prosesser og påfallende hårkvaster, disse er viktige for å bestemme artene. Slekten kan egentlig ikke forveksles med noen annen europeisk slekt, derimot kan det være ganske vanskelig å skille artene, særlig gjelder dette hunnene.

Levevis

Blomsterfluene i denne slekten påtreffes helst i åpne områder, for eksempel blomsterenger. De holder seg gjerne lavt i vegetasjonen, men man kan finne dem på blomster. Larvene lever av bladlus og andre små, tynnhudete leddyr. I alle fall noen av artene kan vandre en del.

Utbredelse

Slekten forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og Sør-Amerika, men de fleste av de beskrevne artene er fra Palearktis. Dette kan kanskje skyldes at denne temmelig vanskelig tilgjengelige slekten er best undersøkt her.

Systematisk inndeling med nordiske arter

Treliste

Kilder og litteratur

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Syrphinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 408 sider. ISBN 978-91-88506-66-5
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

Autoritetsdata