LDPR

For andre liberaldemokratiske partier se liberaldemokratiske parti (peker)

LDPR


Land		Russland
Leder(e)		Leonid Slutskij (18. mai 2022–)
Grunnlegger(e)		Vladimir Zjirinovskij
Grunnlagt		14. desember 1992
Forgjenger		Sovjetunionens liberaldemokratiske parti
Hovedkvarter		Moskva
Antall medlemmer		295 018 (2019)^[1]
Ideologi		Høyrepopulisme russisk nasjonalisme ultranasjonalisme russisk irredentisme antikommunisme etatisme sosialkonservatisme euroskeptisisme panslavisme
Politisk posisjon		Ytre høyre, høyresiden^[2]
Nettsted		ldpr.ru (ru)
Statsdumaen		21 / 450 (når?)
Det russiske føderasjonsrådet		3 / 200 (når?)
LDPR på Commons

Russlands liberaldemokratiske parti (russisk Либерально-демократическая партия России, Liberalno-demokratitsjeskaja partija Rossii) (LDPR) er et høyrepopulistisk, nasjonalistisk parti i Russland, som ledes av Vladimir Zjirinovskij. Det ble opprettet i 1990, og er som sådan det eldste partiet i det moderne Russland.

Til tross for navnet, beskriver observatører partiet som «hverken liberalt eller demokratisk», og mener partiet er basert på autoritær konservatisme og etatisme. Partiet regner seg økonomisk som tilhenger av blandingsøkonomi, og mener staten bør ha en strategisk rolle i den økonomiske politikken. LDPR har også blitt beskrevet som tsaristisk og fascistisk av kritikere. Partiet var sterkt imot både kommunismen og den «ville kapitalismen» på 1990-tallet. Til tross for at partiet bruker voldsom retorikk, inkludert mot presidenten, har partiet for vane å stemme for lovforslagene som foreslås fra presidenten og det dominerende partiet Forent Russland.

Partiet er sterkt nasjonalistisk, og LDPRs nasjonalisme handler ikke bare om Russland, men heller om russerne som en etnisk gruppe. Partiet ønsker blant annet å gjenskape Tsar-Russlands grenser før revolusjonen i 1917, og å omgjøre Russland til en enhetsstat.^[3]

De viktigste kampsakene er:

Opprette et nytt russisk imperium bestående av samtlige tidligere republikker i Sovjetunionen i en russisk-dominert enhetsstat med russisk som eneste offisielle språk.
Anneksjon av deler av Polen, Alaska og Finland.^{[trenger referanse]}
Reform av det russiske rettsvesenet.
Dødsstraff for terrorisme, overlagte drap og andre alvorlige forbrytelser.
Tvangsoppløsning av «ikke-tradisjonelle» og «fanatiske» religiøse bevegelser.
Statsmonopol over strategiske sektorer i økonomien.
Lavere skatt for innenlandske selskaper.
Rett til arbeid.
Omfattende reform av det sosiale sikkerhetssystemet.
Statsstøtte til forskningsintensiv teknologi og landbruk.
Avskaffelse av offentlig korrupsjon.
Russisk økonomisk suverenitet.