Laodike av Troja
| Laodike | |||
|---|---|---|---|
 Leirkar dekorert av relieff som viser Trojas fall, 100-tallet f.Kr. Arkeologiske museum i Palla. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Λαοδίκη | ||
| Foreldre | Priamos og Hekabe | ||
| Søsken | Hektor, Paris, Kassandra, Helenos, og andre | ||
| Make | Akamas, Helikaon | ||
| Barn | Munitos | ||
| Bosted | Troja | ||
| Tekster | Homer Hyginus Parthenios | ||
Laodike (gresk: Λαοδίκη; «folkets rettferd»)[1] var en legendarisk prinsesse i Troja i henhold til gresk mytologi og datter av kong Priamos og Hekabe. Hun hadde mange søsken, blant annet brødrene Hektor, Paris, Helenos og tilsvarende mange søstre, blant annet Kassandra og Kreousa. Laodike ble beskrevet som det vakreste av Priamos' døtre.[2][3]
Gravid med fienden
Før Trojakrigen brøt ut som resultat av at Paris hadde røvet den vakre Helena fra grekerne, var Laodike forelsket i Akamas, sønn av Fedra og Thesevs.[4] Han hadde kommet til Troja for å be om tilbakelevering av Helena ved forhandlinger for å unngå krig. Forholdet mellom Laodike og Akamas utviklet seg og hun ble gravid. Hun fødte en sønn som ble kalt for Munitos (eller Munikos). Barnet ble gitt til Akamas' bestemor Aithra, som var fange hos trojanerne og tjenestegjorde som slave for Helena. Etter at krigen var over kom Akamas tilbake til Troja og tok med seg bestemoren og sønnen. Langt senere ble Munitos bitt av en slange mens han drev jakt sammen med faren i Trakia og døde.[5][6]
Andre ektemenn
Mens Akamas ikke er nevnt av Homer, men i senere tekster som blant annet Vergils Æneiden,[7] forteller Homer at Laodike var gift med trojanske Helikaon, sønn av den kloke Antenor.[2] En senere og avvikende kilde som romerske Hyginus hevdet derimot at hun var gift med Telefos, konge av Mysia og sønn av Herakles.[8] Telefos betraktes ellers som ektemann av hennes tante Astyoke, søster av hennes far Priamos.[9]
Etter Trojas fall
Tradisjonen etter Homer diktet videre på de kjente figurene. I henhold til Bibliotheca og flere andre kilder fryktet Laodike den natten da byen ble erobret at hun ville bli tatt av grekerne. Hun tryglet gudene om at det ikke måtte skje. Hun ble da svelget i en avgrunn som åpnet seg i jorden.[10][11][12][13]
Det er ingen informasjon om hvilke av gudene hun henvendte seg til, men Persefone synes å være velegnet. Det er heller ingen informasjon om hva som siden skjedde med henne etter at hun ble svelget opp i avgrunnen.
Referanser
- ^ «Laodicea etymology», Abarim Publications. Navnet og stedsnavnet Laodike/Laodikea består av to elementer. Det første er substantivet λαος (laos), i betydning «(vanlig) folk», og det andre elementet kommer fra det kraftige substantivet δικη (dike), «rettferdighet». Ettersom det ikke var folket som utøvde lov og dom, i henhold til Liddell og Scotts A Greek-English Lexicon, er det mulig at den samlede mening var «folkets visdom», det som på norsk kalles «sunn fornuft».
- ^ a b Homer: Iliaden, tredje sang, 123
- ^ Homer: Iliaden, sjette sang, 252
- ^ Eller Akamas' bror Demofon, i henhold til Plutarks Theseus, 34
- ^ Parthenios: Erotica Pathemata, 16
- ^ Johannes Tzetzes om Lykofron, 495-496
- ^ Vergil: Æneiden, 2. 262
- ^ Hyginus: Fabulæ, 101
- ^ Skolia på Homers Odysseen, ellevte sang, 220
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, sammendrag av bok 4, 5.23.
- ^ Johannes Tzetzes om Lykofron, 314
- ^ Quintus Smyrnaeus: Fall of Troy Arkivert 25. september 2014 hos Wayback Machine. (PDF), 13. 544
- ^ Tryfiodoros: Iliou Halosis (engelsk oversettelse: The Taking of Ilios), 660
Litteratur
- Stoll, Heinrich Wilhelm (1897): «Laodike 6» i: Roscher, Wilhelm Heinrich (red.): Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Bind 2,2, Leipzig, s. 1892 (digitalisert).
- Kroll, Wilhelm (1924): «Laodike 1)» i: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Bind XII,1, Stuttgart, s. 699 f.
Autoritetsdata
