NSB type 63

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-06}} etter påstanden. 2020-02
NSB type 63a
NSB type 63a
NSB 63a 2770 på Bjorli i 2003.
Informasjon
Type63a
Akselrekkefølge1'E-2'2'
Sporvidde1435 mm
FabrikantSchichau, Maschinbau und Bahnbau, Henschel, Schwartzkopf
Byggeår1942–1944
Antall74 i Norge stk
BaneselskapNSB
Tjenesteår1943–1970
Bevarte lok2
Tekniske spesifikasjoner
Lengde over bufferne22 975 mm
Fast hjulstand3300 mm
Drivhjuldiameter1400 mm
Sylinderdiameter600 mm
Sylinderslag660 mm
Sylinderantall2
Kjelovertrykk16,0 kg/cm²
Ristflate3,9 m²
Heteflate176,0 m²
Overheteflate63,0 m²
Tillatt hastighet forover70 km/t
Tillatt hastighet bakover70 km/t
Adhesjonsvekt75,0 tonn
Tjenestevekt146,5 tonn
Materialvekt lok78,6 tonn
Materialvekt tender18,0 tonn
Kullbeholdning10,0 tonn
Vannforråd32,0 tonn

NSB type 63 på Commons

NSB type 63, også kjent som «stortysker», var en damplokomotivtype hos NSB produsert mellom 1942 og 1944 hos forskjellige tyske produsenter som Schichau, Deutsche Waffen und Munitionsfabriken, Borsig, Krauss-Maffei, Wiener Lokfabrik, Henschel og Schwartzkopf. Type 63 ble bygget som BR 52 Kriegslok ved Deutsche Reichsbahn, som en forenklet utgave av BR 50. Den hadde langt færre deler enn type 50 og mindre edelmetaller. Maskinene kom til Norge under andre verdenskrig hvor de ble tatt i bruk av NSB og formelt overdratt NSB fra Direktoratet for fiendtlig eiendom i 1950. BR 52 var verdens mest produserte damplokomotivtype med over 6700 maskiner. I Vest-Tyskland ble typen utrangert allerede i 1962, men brukbare kjeler ble overført til BR 50. I Kroatia var de siste lokomotivene av BR 52 i drift så sent som i 2016.[trenger referanse]

Lokomotivtypen ble for det meste brukt i tunge godstog både i Tyskland og i Norge på de fleste av de banene som tålte lok med 15 tonn aksellast. I Norge var lokomotivene i bruk på Nordlandsbanen (1943–1970), på Meråkerbanen (1943–1961), på Dovrebanen (1943–1965), på Hovedbanen (1945–1953), på Rørosbanen (1964–1970), på Raumabanen (1943–1964), på Gjøvikbanen (1945–1963), på Bergensbanen (1949–1963) og på Sørlandsbanen (i ordinære tog 1944–1949, men tre lokomotiver stod i reserve til 1963 og ett til 1970). Sammenlignet med type 49, Dovregubben, hadde type 63 en enklere konstruksjon og var derfor mer driftssikker.[trenger referanse] Disse lokomotivene ble fortrinnsvis brukt i godstog hos NSB, men gikk tidvis også rutemessig i tyngre persontog på blant annet Nordlandsbanen og en kort periode på de uelektrifiserte delene av Sørlandsbanen mellom Neslandsvatn og Kristiansand. På Bergensbanen gikk lokene ikke lenger vest enn til Ål. Svingskivene var der for korte, og 63 trakk ikke mer enn type 31b. For høyfjellstrekningen Ål-Voss ble godstogene i damptiden framført med de ombygde malmtogslokomotivene type 39 som var jevngod med type 63 i ytelse og trekkraft.

Seks lokomotiver fikk oljefyring i 1957, 1961 og 1962, nr. 1101, 2293, 2570, 2572, 5113 og 5857. Fram til 1970 stod mange stortyskere hensatt på Støren stasjon som beredskapslokomotiv. De fleste lokene av type 63 ble tatt ut av bruk i løpet av 1960-årene dels som følge av NSBs anskaffelse av diesellokomotivene type Di 3 og elektrifisering av Bergensbanen (fullført 1964) og Dovrebanen (fullført 1970). Selv om flere av lokene formelt ble utrangert først i 1970, var bruken av disse lokene svært sparsom de siste par årene.

Type 63a nummer 2770 ved Stuguflåtbrua på Raumabanen.

De siste lokomotivene av denne typen var 2293, mens 2570 og 5841 ble utrangert den 9. november 1970. Ingen av de siste utrangerte lokomotivene ble bevart, men 63a 2770 er bevart av Norsk jernbanemuseum og ble satt i driftsmessig stand i regi av Norsk Jernbaneklubb avdeling Rogaland. Loket ble brukt til museumstogkjøring fra 1997 til 2007, blant annet i turisttog på Raumabanen. 2770 ble overført fra Oslo distrikt til Stavanger distrikt 14. april 1958 og stod hensatt som beredskapslokomotiv i en tunnel i Drangsdalen helt fram til 14. august 1972.[1]

5865, som ble overført fra Oslo distrikt til Stavanger distrikt 25. januar 1958 og stod hensatt sammen med nevnte 2770 som krigsberedskap i Drangsdalen fram til 1972, er også bevart og befinner seg nå ved Bressingham Steam & Gardens i Diss i Norfolk. For øvrig ble flere tendervogner fra type 63 fylt opp med vann og brukt som brannvogner i en periode etter at lokomotivene ble hugget opp.

Referanser

  1. ^ DigitaltMuseum

Litteratur

  • Bjerke, Thor; Hansen, Trond B.; Johansson, Erik W.; Sando, Svein E. (1987). Damplokomotiver i Norge. Norsk Jernbaneklubb. s. 210–213. ISBN 82-90286-09-0. 
  • Øisjøfoss, Øistein; Sando, Svein (2019). Hitlers lokomotiver som ble redningen for NSB. I 50 år i damp og kamp!. Norsk Jernbaneklubb. s. 145-146. ISBN 978-82-90286-43-4. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Jernbanemateriell i Norge
Damplokomotiver
NSB
smalspor
  • I
  • II
  • III
  • IV
  • V
  • VI
  • VII
  • VIII
  • IX
  • X
  • XI
  • XII
  • XIII
  • XIV
  • XV
  • XVI
  • XVII
  • XVIII
  • XIX
  • XX
  • XXI
  • XXII
  • XXIII
  • XXIV
  • XXV
  • XXVI
NHJ
UHB
S&T
  • 9
  • 10
  • 11–15
  • 9922
V.B.
DIOC
  • A1–A2 (Type 53)
  • A3–A4 (Type 54)
  • A5–A6 (Type 55)
  • B1–B4 (Type 56)
Rj.B.
  • 1 «Valdresmerra»
  • 2 (Type 37)
  • 3 (Type 38)
  • 4 «Odin»
  • 336, 344
Elektriske lokomotiver
S&T
Rj.B.
NSB
Øvrige
Diesellokomotiver
NSB
Øvrige
Skiftetraktorer
NSB, bensin
  • Skb 201
  • Skb 202
  • Skb 203
  • Skb 204
  • Skb 209
NSB, batteri
NSB, diesel
Øvrige
Motorvogner
Elektrisk
  • S&T 4
  • S&T 5–6
  • 62
  • 64
  • 65
  • 66
  • 67
  • 68
  • 69
  • 70
  • 71
  • 72
  • 73
  • 74
  • 75
  • 78
  • N05
  • N06
  • N10
Bimodal
  • 76
  • N11
Forbr.motor
  • 83
  • 86
  • 87
  • 88
  • 91
  • 92
  • 93
  • Y1
  • Y7 (89)
Personvogner
Annet materiell
Se også: Det norske litrasystemet i jernbanen   –   Kategori:Jernbanemateriell i Norge
Oppslagsverk/autoritetsdata
NKC