Nebbteger

Nebbteger
Nebbtege
Nomenklatur
Anthocoridae
Fieber, 1837
Populærnavn
nebbteger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
OverfamilieCimicomorpha
Økologi
Antall arter: 23 i Norge
ca. 520 i verden
Habitat: på land, i blomster, på blad, under bark, på sopp, nesten «overalt»
Utbredelse: hele verden
Inndelt i
  • Slekter (i verden)
    • Acompocoris
    • Alofa
    • Amphiareus
    • Anthocoris
    • Calliodis
    • Cardiastethus
    • Coccivora
    • Dufouriellus
    • Elatophilus
    • Lasiochilus
    • Lyctocoris
    • Macrothacheliella
    • Melanocoris
    • Nidicola
    • Orius
    • Paratriphleps
    • Physopleurella
    • Plochiocoris
    • Scoloposcelis
    • Solenonotus
    • Temnostethus
    • Tetraphleps
    • Xylocoris

Nebbteger (Anthocoridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Nebbteger lever av plantesaft fra planter og trær, men også som rovdyr, der de suger ut kroppsvæske fra andre dyr, som bladlus.

Gruppen omfatter drøyt 500 kjente arter fordelt på ca. 80 slekter. Det er funnet 88 arter i Europa og 23 arter av nebbteger i Norge.

Utseende

Nebbteger er små, vanligvis i fargene brunt, svart og gult. Nymfene er ofte skarpt røde. Vingene kan ha lysere flekker (felt). Hodet er forholdsvis lite og smalt, framstikkende med en tydelig «hals» og «snute» mellom antennene. Sugesnabelen er nokså lang og spiss. Kroppen er tydelig oval, men avlang og ikke ovalt-rund. De er ofte ganske flatrykt og mellom 2 og 5 millimeter lang.

Levevis

Orius insidiosus

De finnes på mange ulike leveområder (habitat), på jordoverflaten, på planter og trær, under bark, på sopp.

Nebbteger er nebbmunner, det vil si at de har sugende munndeler. De aller fleste artene er rovdyr og lever av andre mindre dyr, som de fanger og suger kroppsvæsken ut av. Noen få arter er skadedyr i jord- og landbruket, ved at de suger plantesaft fra nyttevekster. På den andre siden er mange arter ansett som svært nyttige fordi de er viktige naturlige fiender for skadeinsekter, blant annet er vanlig nebbtege (Anthocoris nemorum) ansett som et av de viktigste nytteinsektene i fruktdyrking i Norge. Enkelte arter i slekten Xylocoris lever hele sitt liv i termitt-tuer.

Paringen hos disse tegene er spesiell i og med at hannen ikke sprøyter inn spermiene gjennom hunnens kjønnsåpning, men borer et hull i kroppsveggen og sprøyter dem inn i kroppshulen, hvorpå de vandrer til ovariene. Dette kalles traumatisk inseminasjon og finnes også hos de beslektede familiene Polyctenidae og Cimicidae. Eggene legges i grupper i vegetasjonen, festet på undersiden av et blad, på bark eller lignende.

Nebbteger har ufullstendig forvandling – overgang fra nyklekt nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskifter eller nymfestadier.

Nyttedyr

Enkelte arter brukes til biologisk kontroll, fordi de er rovdyr som lever av skadedyr på avlinger i landbruket. De spiser, eller riktigere, suger ut kroppsvæske fra bladlus, skjoldlus, larver av sommerfugler og trips.

Bitt på mennesker

Noen ganger skjer det at mennesker blir bitt av nebbteger, og da av de artene som lever som rovdyr. Bittet er smertefullt og etterlater seg et lite rødt merke på huden.

Systematisk inndeling med norske arter

Familien nebbteger er systematisk plassert i gruppen Cimicomorpha, sammen med: Pachynomidae, Rovteger, Velocipedidae, Microphysidae, Joppeicidae, Thaumastocoridae, Bladteger, Netteger, Medocostidae, Nabidae, Lasiochilidae, Plokiophilidae, Lyctocoridae, Cimicidae og Polyctenidae

Treliste
  • orden nebbmunner (Hemiptera)
    • underorden plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
    • underorden teger (Heteroptera)
      • overfamilie Cimicomorpha
        • familie nebbteger (Anthocoridae)
          • underfamilie Anthocorinae
            • gruppe Anthocorini
              • slekt Acompocoris
                • Acompocoris alpinus Reuter 1875
                • Acompocoris montanus Wagner 1955
                • Acompocoris pygmaeus (Fallén 1807)
              • slekt Anthocoris
                • Anthocoris amplicollis Horváth 1893
                • Anthocoris confusus Reuter 1884
                • Anthocoris gallarumulmi (De Geer 1773)
                • Anthocoris limbatus Fieber 1836
                • Anthocoris nemoralis (Fabricius 1794)
                • vanlig nebbtege, Anthocoris nemorum (Linnaeus 1761)
                • Anthocoris pilosus (Jakovlev 1877)
                • Anthocoris simulans Reuter 1884
              • slekt Elatophilus
                • Elatophilus nigrellus (Zetterstedt 1838)
                • Elatophilus stigmatellus (Zetterstedt 1838)
              • slekt Temnostethus
                • Temnostethus gracilis Horváth 1907
                • Temnostethus pusillus (Herrich-Schaeffer 1835)
              • slekt Tetraphleps
                • Tetraphleps bicuspis (Herrich-Schaeffer 1835)
            • gruppe Oriini
              • slekt Orius
                • Orius vicinus (Ribaut 1923) [= Heterorius vicinus]
                • Orius niger (Wolff 1811)
          • underfamilie Lasiochilinae – ikke i Europa
          • underfamilie Lyctocorinae
            • slekt Lyctocoris
              • Lyctocoris campestris (Fabricius 1794)
            • slekt Scoloposcelis
              • Scoloposcelis pulchella (Zetterstedt 1838)
            • slekt Xylocoris
              • Xylocoris galactinus (Fieber 1836) [= Proxylocoris galactinus]
              • Xylocoris cursitans (Fallén 1807)
              • Xylocoris formicetorum (Boheman 1844)

Kilder

  • Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Australian Faunal Directory – Anthocoridae (2002) [1]

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica