Nicole Fontaine

Nicole Fontaine

Født		Nicole Claude Marie Garnier 16. jan. 1942^[1]^[2]^[3]^[4] Grainville-Ymauville^[2]
Død		17. mai 2018^[1]^[5]^[2]^[3] (76 år) Neuilly-sur-Seine^[2]
Beskjeftigelse		Politiker, jurist
Embete		Europaparlamentets president (1999–2002) medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, Île-de-France, 2004–2009) medlem av Europaparlamentet (Femte europaparlament, Frankrike, 1999–2002) medlem av Europaparlamentet (Fjerde europaparlament, Frankrike, 1994–1999) medlem av Europaparlamentet (Tredje europaparlament, Frankrike, 1989–1994) medlem av Europaparlamentet (Andre europaparlament, Frankrike, 1984–1989)
Akademisk grad		Doktorgrad (1969) (utdannet ved: Faculté de droit de Paris, studieretning: lov og rett)^[6]
Utdannet ved		Sciences Po Université de Rouen-Normandie Faculté de droit de Paris (–1969) (akademisk grad: Doktorgrad)^[6]
Parti		Union pour un mouvement populaire Union pour la démocratie française
Nasjonalitet		Frankrike
Utmerkelser		Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden Storkorset av Isabella den katolskes orden (2002)^[7] Ridder av Æreslegionen Robert Schuman-medaljen (2002) Order of Freedom
Nicole Fontaine på Commons

Nicole Fontaine (1942–2018) var en fransk, jurist og politiker (UMP).

Nicole Fontaine ble født som datter av en lege. Hun studerte jus og deretter politikk.^[8] Under opptøyene i Paris i 1968 bodde hun i Latinerkvarteret. Hun hadde nylig fullført sine studier ved Institut d’Etudes Politiques de Paris og ventet sitt første barn. Fontaine opplevde at protestene i mai 1968 fremskyndet endringer i det franske samfunnet.

Fontaine var katolikk og arbeidet lenge for det katolske skolevesenet. Dette førte henne inn i politikken og Fontaine var medlem av Europaparlamentet 1984–2002 og 2004–2009. Hun var der knyttet til Det europeiske folkepartiets gruppe. Hun var vise-president i Europaparlamentet fra 1989 til 1999, og president fra 1999 til 2002. I denne perioden fikk hun oppgaven med å erstatte Santer-kommisjonen som brøt sammen, med den etterfølgende Prodi-kommisjonen.

I sin tid som president i Europaparlamentet brakte hun sammen parlamentspresidentene i Israel og Palestina i Strasbourg. Hun inviterte også talibankommandør Ahmad Shah Massoud til Strasbourg. Fontaine var opptatt av kvinnenes situasjon i Afghanistan og arrangerte et besøk i Strasbourg av tre kvinner som hadde rømt fra landet. Hun beskrev kvinnenes vitnesbyrd om sine opplevelser, som et av de mest bevegede møter i sin tid som parlamentets president.^[9]

Fra 2002 var 2004 hun medlem av Jean-Pierre Raffarins regjering som industriminister.^[10]

I sin første tale i De europeiske råd i 1999 tok hun til orde for å sikre Europa et charter for grunnleggende rettigheter. I 2000 kunne hun selv underskrive Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.^[9]

Fontaine regnes av EU som en av de viktigste politikerne for unionen gjennom tidene.^[9]

Referanser

^ ^a ^b «Nicole Fontaine, ex-présidente du Parlement européen et ex-ministre, est morte», publisert i Le Monde, utgitt 18. mai 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 12. juni 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023050, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roglo, Roglo person ID p=nicole;n=garnier, oppført som Nicole Garnier^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 7371^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.sudoc.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-2002-763^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Nicole Fontaine - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 14. desember 2018.
^ ^a ^b ^c Anonymous (16. juni 2016). «EU Pioneers». European Union (engelsk). Besøkt 20. juli 2020.
^ Medias, 6 (18. mai 2018). «L'ancienne ministre Nicole Fontaine est décédée». Le Point (fransk). Besøkt 14. desember 2018.