Oppredning

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Et skeidehus fra Blaafarveværket, bygget tidlig 1800-tall. Her ble steinen tatt ut fra gruvene like ved og grovsortert før malmen ble sendt ned til selve værket for å prosesseres videre.
Skeidejentene ved Flåt nikkelgruve, 1910
Sjeidersker ved Sulitjelma gruber, ca. 1910

Oppredning, også kalt mineralprosessering, er betegnelse på prosesser som skiller ut de verdifulle metallene og gråberget fra malmer til videre behandling. Prosessen ble gjerne tidligere gjort i nærheten av gruveinngangen og har gjennom tidene blitt gjennomført ved hjelp av flere forskjellige metoder.

Etymologi

Ordet oppredning kommer fra det tyske ordet aufbereitung, som igjen har sine røtter i det oldgermanske "reidi", som betyr å greie eller ordne.

Enhetsprosesser

Oppredning deles ofte inn i tre hovedgrupper; partikkelreduksjon, sikting og separering. Et moderne oppredningsverk benytter ofte enhetsoperasjoner fra alle disse tre gruppene.

Partikkelreduksjon

Deles ofte inn i knusing, grove prosesser, og maling (nedmaling), for finere prosesser. I tillegg brukes begrepet mikronisering for produksjon av ultrafint materiale.

Sikting

Sikteprosesser skiller mineralkorn etter størrelse og i noen tilfeller også kornform. Hensikten er å skille ut partikler med en viss størrelse fra resten av partiklene i en materialstrøm, enten vått eller tørt.

Separering

Også kalt oppkonsentrering, er betegnelse for en rekke prosesser som skiller mineraler fra hverandre basert på mineralenes spesielle egenskaper som for eksempel egenvekt, magnetisme, overflateegenskaper og elektrostatiske egenskaper.

Sjeiding

I norsk gruvedrift tilbake på 1600-tallet og frem til midten av 1900-tallet var manuell grovsortering av malmen brukt, sjeiding. Sjeide, skeide eller scheide betyr å sortere malmholdig stein fra ikke malmholdig stein. Ordet kommer fra tysk: zu Scheiden; å dele. Sjeide anleggene lå oftest nær gruvene eller bruddene for å spare transport, og regnes derfor som en del av bergverksdrift. Felsen, som er det uinteressante som blir skeidet bort, ble utsortert og tippet i nærheten mens steiner inneholdende interessante forbindelser blir sendt videre til foredling. Dette kan være smelting, røsting, eller separasjon på annen måte. Sjeiding var den enkleste formen for sortering hvor utplukking foregikk for hånd etter utseende og vekt og det var tradisjonelt et kvinne- og barnearbeid.[1]

Jigging eller herdvasking

Jigging er en gammel metode der de tyngre bestanddelene havner på bunnen og på denne måten blir skilt ut. For å få de tyngste delene til å havne nederst benyttes vibrasjon eller vann. Herdevasking bruker mye av de samme prinsippene med tyngde, vann og risting. Herdevasking blir fremdeles brukt.

Magnetisk separasjon

Magnetisk separasjon kan brukes på malm som lar seg påvirke av magneter. Finknust masse passerer magneten og malmen, skilles på denne måten ut.

Flotasjon

Flotasjon brukes mye til å skille masser med ulike egenskaper som materialoverflate eller ulik egenvekt.

Optisk sortering

En annen metode er optisk sortering, der man bruker kameraer eller andre sensorer for å direkte registrere en optiske eller andre egenskaper på en partikkel, for deretter å skille den ut fra massestrømmen.

Referanser

  1. ^ «Sjeide – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 1. april 2024. 

Etterbehandling

Etter oppredningsverket kan neste steg være et smelteverk, noe som er vanlig for mange malmer. Andre ganger er produktet ferdig og det går videre til sluttbruk, eksempelvis knust kalk til jordbruksformål.

Autoritetsdata