Petrus Apianus
| Petrus Apianus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. apr. 1495[1] Leisnig | ||
| Død | 21. apr. 1552[1] (57 år) Ingolstadt | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, kartograf, universitetslærer, kosmograf, forlegger, geograf, redaktør, trykker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Universitetet i Wien | ||
| Søsken | Georg Apian | ||
| Barn | Philipp Apian | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Petrus Apianus på Commons | |||
Petrus Apianus (født 16. april 1495 i Leisnig i Mittelsachsen i Tyskland, død 21. april 1552 i Ingolstadt) var en tysk astronom, geograf og kartograf. Han drev også et trykkeri.
Liv og virke
Bakgrunn
Hans opprinnelige navn var Peter Bennewitz eller Bienewitz (Biene-witz i betydningen Bienen-dorf; latinsk apis blir på tysk «Biene», på norsk betyr der «bie»). Hans far var skomaker. Familien var relativt velstående, og var blant middelklasseborgerskapet i Leisnig. Apianus ble utdannet ved latinskolen i Rochlitz.
Studier
Apian studerte først ved Leipzigs universitet (1515-1519 - det va da han latiniserte sitt etternavn) og fortsatte så studiene i Wien (til 1523), for å være disippel undern Georg Tannstetter, som på den tid preget Wiens universitet som humanistisk dannet matematiker, astronom og astrolog.[2] Apian uttryktre sin respekt for ham bed senere å dedisere en av sine bøker til Tannstetter.
Professor, forsker
Apianus ble i 1527 professor i matematikk ved universitetet i Ingolstadt, selv om han bare hadde den akademiske grad baccalaureus. I Ingolstadt bygde han et eget trykkeri (kalt Academia) der han blant annet trykket det viktige Tabula Hungarie (Ungarnkart) i 1528.
Han var en fremstående observatør av himmellegemene og deres bevegelser og gjorde fastslo breddegrader og lengdegrader ved hjelp av måneavstander, dog temmelig usikre på grunn av månetabellenes upålitelighet. Han utvikllet vitenskapelige instrumenter som tjente til å kunne forutsi planetbanene ved hjelp av mekaniske modeller. Til dels var dette papirskiver som ble heftet inn i hans bøker, og som lot seg dreie mot hverandre. Hvordan disse såkalte volvellene skulle betjenes forklarte Apian nøyaktig i sine tekster.[3]
I 1527 offentliggjorde han som første vesterlandske forfatter, og lenge før Blaise Pascal, en variant av Pascals trekant, noe som tidligere var blitt gjort og omtalt i arabiske og kinesiske verker.
Han gjorde også observasjoner av kometer som fortsatt er brukbare, deriblant Halleys komet i 1531. Komethaler forklarte han som kometens skygge, og hadde altså klart for seg at de var rettet bort fra solen. (Uavhengig av Apianus kom også Girolamo Fracastoro frem til det samme.) Apianus utga De cosmographie et geographie pricipiis sen cosmographicus liber i 1524 og Astronomicum Cæsareum i 1540.
Apian stilte seg så til tjeneste for Keiser Karl V som hoffmatematiker. Keiseren utnevnte under Riksdagen i Regensburg den 20. juli 1541, og hans brødre Georg, Gregor og Niclas, til riddere («rittermäßigen Edelleuten»). Kort etter ble han utnevnt til Hofpfalzgraf.
Peter Apian er far til matematikeren og katografen Philipp Apian.
Verker i utvalg
- Egne skrifter
- Cosmographicus Liber. Landshut 1524
- Ein newe und wolgegründete underweisung aller Kauffmanns Rechnung …[4] Ingolstadt 1527 (ISBN 3-928671-11-1)
- Instrument Buch[død lenke] Ingolstadt 1533
- Astronomicum Caesareum[død lenke] Ingolstadt 1540
- Som utgiver
- Novae Theoricae planetarum. Ingolstadt 1528
- Vitellionis Mathematici doctissimi Peri optikēs, id est de natura, ratione & proiectione radiorum visus, luminum, colorum atque formarum, quam vulgo perspectivam vocant. Nürnberg 1535 (hrsg. gemeinsam mit Tannstetter – dieser besorgte die Vorlage, Apian den Druck).
Litteratur
- Karl Röttel (utg.): Peter Apian. Astronomie, Kosmographie und Mathematik am Beginn der Neuzeit. Mit Ausstellungskatalog. 2. Aufl., Eichstätt 1997 (ISBN 3-928671-12-X) (Inhalt Arkivert 21. oktober 2006 hos Wayback Machine.)
- Dietrich Wattenberg: Peter Apianus und sein Astronomicum Caesareum. Leipzig 1967.
- (de) Karl Christian Bruhns: «Apian, Peter». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 505 f.
- (de) Willy Hartner: «Peter Apian von und zu Ittkofen (seit 20.7.1541).» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 325 f. (digitalisering).
- (de) Christian Kahl: «Petrus Apianus» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 24, Nordhausen 2005, ISBN 3-88309-247-9, sp. 107–114.
- Svensk uppslagsbok. Lund 1929
Referanser
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wattenberg: Apianus, s. 7
- ^ Ralf Kern: Wissenschaftliche Instrumente in ihrer Zeit. Band 1: Vom Astrolab zum mathematischen Besteck. Köln, 2010. S. 330f.
- ^ Im Gemälde "The Ambassadors" (1533) von Hans Holbein d. J. wiedergegeben (National Gallery, London)
Eksterne lenker
- (en) Petrus Apianus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Petrus Apianus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- O’Connor, John og Robertson, Edmund F. «Petrus Apianus». MacTutor History of Mathematics archive. Universitetet i St. Andrews. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- Petrus Apianus.
- Astronomicum Caesareum fra bibliotetet i ETH Zürich.
- Astronomicum Caesareum i Rare Book Room.
- Astronomicum Caesareum, Ingolstadt 1540 da www.atlascoelestis.com
- Electronic facsimile-editions of the rare book collection at the Vienna Institute of Astronomy
- Online Galleries, History of Science Collections, University of Oklahoma Libraries Arkivert 13. november 2021 hos Wayback Machine. High resolution images of works by and/or portraits of Petrus Apianus in .jpg and .tiff format.
- Horoscopion Apiani Generale…, Ingolstadt 1533 da www.atlascoelestis.com
- Cosmographiae Introductio, 1537 from the Collections at the Library of Congress
- Cosmographia, 1544 (1st edition was 1524)
 | Portal:Astronomi |
Portal: Astronomi
