Qingtan

Qingtan (kinesisk: 清谈 / 清谈 , W.-G.: Ch'ing-t'an, «ren konversasjon»), også kalt qingyan (清 言), var en taoistisk strømning i tiden for Wei- og Jindynastiene (220-420) og under Norddynastiene.

Qingtan sanmenlignes ofte med den japanske zens bruk av koan.

Qinqtan tok sikte på høflig ren konversasjon om metafysikk, filosofi og personligheter. Foreteelsen var særlig populær i Den sørlige hovedstad mot slutten av Han, De stridende stater og De tre riker (Wei, Shu-han, Wu). Den fremste av slike diskusjonsgrupper, i sentrum av læren om den filosofiske taoismen – især av Laozi (Daodejing) og Zhuangzi – , var «De syv vise i bambuslunden». Til Qingtan-foretredere regnes blant andre Han Yan (何晏), Wang Bi (王弼), Xiahou Xuan (夏侯玄), Wang Yan (王衍) og Guo Xiang (郭象).

Eksterne lenker

• The voices of Wei-Jin scholars: A study of 'qingtan'^{[død lenke]}
• qingtan, or ch’ing-t’an, or pure conversation (Kinesisk filosofi i Encyclopædia Britannica)
• Vom traditionellen China zum modernen Taiwan
• Ch'ing-t’an