Sørgemygg

Sørgemygg
En sørgemygg fossilisert i rav. Denne familien finnes ofte som ravfossiler.
Nomenklatur
Sciaridae
Populærnavn
sørgemygg, hærmygg
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Underorden		Mygg
Økologi
Antall arter:		ca. 2720 ^[1]
Habitat:		larvene lever i jord og dødt plantemateriale
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
Sciara Bradysia Corynoptera Lycoriella

Sørgemygg (Sciaridae), også kalt hærmygg, er en nokså stor familie av små, mørkfargede mygg som er meget vanlige i fuktige skogsmiljøer. Larvene lever av sopp. Hos noen arter kan larvene vandre i svære flokker, derav navnet hærmygg. Det er beskrevet over 3000 arter sørgemygg, men finnes helt sikkert mange flere. I Norge er gruppen svært dårlig undersøkt, men det er registrert omtrent 70 arter.

Utseende

Sørgemyggene er en nokså enhetlig gruppe utseendemessig. De aller fleste artene er mørke på farge, svarte eller mørkebrune. Hodet er lite, med fasettøyne som vanligvis møtes i en smal bro over antennefestet. I pannen har de tre punktøyne (ocelli). Antennene er lange og tynne, med 16 klart skilte ledd. Munndelene er lite utviklet. Kroppen er mørk og lite hårete. Vingene er temmelig brede, som oftest røykfargede, med en karakteristisk avrundet gaffel midt i vingen. Noen arter mangler vinger. Beina er slanke, hoftene er lange, men ikke så lange som hos soppmyggene, og leggene (tibiae) har tydelige sporer. Larvene er sylindriske, hvite og glinsende, med en tydelig avsatt, mørk hodekapsel.

Levevis

De fleste artene har larver som lever av sopp, men det finnes også noen som spiser plantemateriale. Noen små arter er vanlig å finne i blomsterpotter, der de trolig spiser sopphyfer. De synes ikke å gjøre noen skade på plantene. Noen arter kan gjøre skade i sjampinjong-dyrking. De fleste sørgemygg er skogsinsekter, og finnes vanligvis på skyggefulle og fuktige steder. Larvene lever gjerne i tette klynger, og kan av og til begynne å vandre en masse, de har derfor blitt kalt hærmygg. Larvene kan bevege seg i tog (hærormer) som kan bli 2-10 meter lange. Man vet ikke hvorfor de gjør dette. Her i landet er det gjerne Sciara hemerobioides som opptrer slik.^[2]

Systematisk inndeling

Det har vist seg vanskelig å gruppere de mange slektene i denne familien i slektsgrupper, det finnes per i dag ikke noen alment anerkjent klassifikasjon av dem.

Treliste

orden Tovinger, Diptera
- underorden Mygg, Nematocera
  - overfamilie Sciaroidea
    - familie Sørgemygg, Sciaridae Billberg, 1820
      - Slekten Acuatella
      - Slekten Aerumnosa
      - Slekten Afrosciara
      - Slekten Allopnyxia Freeman, 1952
      - Slekten Amesicrium Enderlein, 1911 - én art fra Seychellene
      - Slekten Angustosciara Rudzinski, 1997 - én art fra Sør-Afrika
      - Slekten Archicratyna Mohrig, 2005 - 4 arter
      - Slekten Austrosciara
      - Slekten Brachisia
      - Slekten Bradysia Winnertz, 1867 – den største slekten, med mer enn 450 kjente arter
      - Slekten Bradysiopsis
      - Slekten Caenosciara Lengersdorf, 1941
      - Slekten Camptochaeta
      - Slekten Ceratiosciara Enderlein, 1911 - én art fra Seychellene
      - Slekten Cesathrix
      - Slekten Chaetosciara Frey
      - Slekten Claustropyga
      - Slekten Corynoptera Winnertz, 1867 – mer enn 300 kjente arter
      - Slekten Cosmosciara Frey - 5 arter
      - Slekten Cottia
      - Slekten Cratyna Winnertz, 1867 - 138 arter
      - Slekten Ctenosciara Tuomikoski
      - Slekten Dichopygina
      - Slekten Dodecasciara
      - Slekten Dolichosciara Tuomikoski - 49 arter
      - Slekten Epidapus Haliday - 78 arter
      - Slekten Eugnoriste Coquillett - 5 arter
      - Slekten Euricrium Enderlein - 20 arter
      - Slekten Eurobradysia
      - Slekten Eurysciara
      - Slekten Faratsiho Paulian, 1956 - én art fra Madagaskar, hører trolig ikke hjemme her, usikker plassering
      - Slekten Gephyromma
      - Slekten Hermapterosciara
      - Slekten Hybosciara
      - Slekten Hyperlasion Schmitz - 8 arter
      - Slekten Keilbachia Mohrig
      - Slekten Leptosciarella
      - Slekten Lestremioides Frey
      - Slekten Leucosciara
      - Slekten Lobosciara Steffan - 5 arter
      - Slekten Lycoriella Frey – omtrent 85 kjente arter
      - Slekten Manusciaria
      - Slekten Manzumbadoa
      - Slekten Merianina
      - Slekten Metangela
      - Slekten Moehnia
      - Slekten Mohrigia
      - Slekten Muhabbetiola
      - Slekten Nahua
      - Slekten Neophnyxia
      - Slekten Odontosciara
      - Slekten Ostroverkhovana
      - Slekten Parapnyxia Mohrig og Mamaev
      - Slekten Pelliciplanta
      - Slekten Peniosciara
      - Slekten Pharetratula Mamaev
      - Slekten Phytosciara Frey
      - Slekten Pnyxia Johannsen - 4 arter
      - Slekten Pnyxiopalpus
      - Slekten Pnyxiopsis Tuomikoski
      - Slekten Prosciara
      - Slekten Pseudoaerumnosa
      - Slekten Pseudolycoriella Menzel & Mohrig - 120 arter
      - Slekten Pseudosciara
      - Slekten Pseudozygomma
      - Slekten Pseudozygoneura
      - Slekten Psilomegalosphys
      - Slekten Qisciara
      - Slekten Rhynchomegalosphys Lengersdorf, 1931 - én art fra Madagaskar
      - Slekten Rhynchosciara
      - Slekten Scatopsciara Edwards - 116 arter
      - Slekten Schwenckfeldina Frey
      - Slekten Sciara Meigen, 1803 - 56 arter
        Hærmygg, Sciara thomae (Linnaeus, 1767)
      - Slekten Sciarotricha Hippa & Vilkamaa, 2005 - én art fra Namibia
      - Slekten Scythropochroa Enderlein - 24 arter
      - Slekten Shigapnyxia Nakane
      - Slekten Taiwan
      - Slekten Tergosciara Rudzinski, 1997 - én art fra Sør-Afrika
      - Slekten Trichodapus
      - Slekten Trichomegalosphys
      - Slekten Trichosciara
      - Slekten Trichosia Winnertz – omtrent 50 kjente arter
      - Slekten Trichosillana
      - Slekten Vulgarisciara
      - Slekten Xenosciara
      - Slekten Xylosciara Tuomikoski, 1957
      - Slekten Zygoneura Meigen

Referanser

^ Menzel, Frank og Smith, Jane E. (2017) Sciaridae (Black Fungus Gnats). Side 557-580 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.
^ Hansen, L.O. & Granrud, M. (2011). «Hærorm i Gudbrandsdalen». Insekt-nytt. 36 (1): 45-48. Besøkt 10. juni 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Kilder

Menzel, F. og Mohrig, W. 1997. Family Sciaridae. Side 51-69 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Volume 2. Science Herald, Budapest.