Solrosefamilien

Solrosefamilien
Cistus salvifolius
Nomenklatur
Cistaceae Juss., 1789
Populærnavn
solrosefamilien
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Orden		Malvales
Økologi
Antall arter:		ca. 180
Habitat:		tørre, solrike steder
Utbredelse:		hovedsakelig på den nordlige halvkule
Inndelt i
Cistus Crocanthemum Fumana Halimium Helianthemum Hudsonia Lechea Pakaraimaea Tuberaria

Solrosefamilien (Cistaceae) er en plantefamilie i ordenen Malvales. Den omfatter 175–200 arter fordelt på åtte slekter.

De er busker eller urter med enkle, filthårede, som regel motsatte blad. Noen har akselblad, mens andre mangler dem. Blomstene er tvekjønnede og sitter enten alene eller i klaser. Frukten er en kapsel som deler seg i tre, fem, seks eller ti deler.

Artene i solrosefamilien vokser helst på tørre, solrike steder. Mange av artene kan danne mykorrhiza med sopper i slekten Tuber. Frøene tåler sterk varme og spirer raskt etter brann. Solrosefamilien er derfor viktig i økosystemer med hyppige branner, som maquis og garrigue.

Solrosefamilien er rikest utviklet i middelhavslandene der slektene Cistus, Fumana, Halimium, Helianthemum og Tuberaria forekommer. Noen arter i disse slektene finnes også lenger nord i Europa, østover inn i Sentral-Asia og sørover i det store ørkenbeltet. Tre slekter, Crocanthemum, Hudsonia og Lechea, finnes i de tempererte delene av Nord-Amerika. Noen få arter vokser lenger sør i Amerika til Chile og Argentina. I Øst-Asia mangler de helt.

Pollenfunn fra pionervegetasjonen etter istidens slutt har lenge vært kjent, men levende solroser ble først i 2002 funnet i Norge. To forekomster av solrose (Helianthemum nummularium) er nå kjent fra Jeløya utenfor Moss.

Genetiske og morfologiske data viser at Cistaceae er en naturlig gruppe. I Cronquist-systemet ble familien plassert i Violales, men i nyere systematikk regnes den til Malvales. De nærmeste slektningene er de tropiske trærne i familiene Dipterocarpaceae og Sarcolaenaceae.

Det søramerikanske treet Pakaraimaea dipterocarpacea ble tidligere regnet til Dipterocarpaceae, men har vist seg å være søsterarten til solrosefamilien i tradisjonelt omfang. I APG IV-systemet er Pakaraimaea inkludert i solrosefamilien.

Galleri

Crocanthemum corymbosum
Cistus ladanifer
Gotlandssolrose (Fumana procumbens)
Halimium halimifolium
Hudsonia montana
Tuberaria guttata

Litteratur

C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 254–255. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 140–146. ISBN 0-7136-7015-0.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 124–127. ISBN 82-562-0490-7.
G. Giovannetti og A. Fontana (1982). «Mycorrhizal synthesis between Cistaceae and Tuberaceae». New Phytologist. 92 (4): 533–537. ISSN 1469-8137. JSTOR 2434238.
B. Guzmán og P. Vargas (2009). «Historical biogeography and character evolution of Cistaceae (Malvales) based on analysis of plastid rbcL and trnL-trnF sequences». Organisms Diversity & Evolution. 9 (2): 83–99. ISSN 1618-1077. doi:10.1016/j.ode.2009.01.001.
«Cistaceae». APWEbsite. Besøkt 9. november 2014.
G. Engan, J.I. Båtvik og C. Lindberg (2006). «Oppsiktsvekkende funn av solrose Helianthemum nummularium, fargemyske Asperula tinctoria, bakkeknapp Scabiosa columbaria og hvitmure Drymocallis rupestris på Jeløy i Moss. Varmetidsrelikter eller dyktig ‘forfalskning’?» (PDF). Blyttia. 64 (1): 15–32. ISSN 0006-5269.