Soppmygg

Soppmygg
soppmygg (Boletina nigricans, hunn) Foto: Show ryu
Nomenklatur
Mycetophilidae
Populærnavn
soppmygg^[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Tovinger
Økologi
Antall arter:		ca. 600 arter registrert i Norge ca. 4 000 i verden ^[2]
Habitat:		På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig.
Utbredelse:		Alle verdensdeler
Inndelt i

Soppmygg (Mycetophilidae) er en gruppe av tovingene (Diptera). Navnet kommer av at de fleste artene har larvestadiet i sopp. De er fra 3 mm. til ca. 15 mm, de fleste under 10 mm. Det er mer enn 600 arter i Norge. I verden er det beskrevet omtrent 4 500 arter, men det finnes trolig mange flere.

Utseende

Soppmygg ligner noe på stikkmygg, men ser er en godt etter mangler den lange rette sugesnabelen som stikkemygg har. De fleste soppmyggene har et stort oppsvulmet brystparti, hodet er lite og er festet langt ned foran på brystet, slik at soppmyggen ser pukkelrygget ut. Hodet dekkes av store fasettøyne, som ikke møtes (støter sammen) på toppen av hodet. De har punktøyne. palpene er svært korte eller manglende mens antennene er forholdsvis lange og vanligvis trådformede (leddene kan være avflatede). Beina er lange, særlig de bakerste, hoftene (coxae) er ekstra store. Ofte er hoftene like «store» som brystpartiet. Alle leggene har en stiv spore ytterst på enden. Vingene er oftest glassklare eller gulaktige, men kan ha mørke tverrbånd. De fleste artene er mer eller mindre brun-gule på farge, men noen er svarte og det finnes også noen få som er mer fargerike.

Levevis

Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.

Generelt om mygg

Mygg tilhører tovingene, de har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer. Bare noen få arter stikker eller biter. Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen trådformede, der leddene er mer eller mindre like store. (vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Men det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos Gjødselmyggene og Knotten. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.

Norske arter

Gammelmo & Søli (2006) listet 473 arter fra Norge. Senere har dette tallet øket til 575 (Søli & Kjærandsen 2008), 589 (Søli, Rindal & Hansen 2009) og 603 (Søli & Rindal 2012).

Orden tovinger (Diptera)
- Gruppe mygg (Nematocera)
  - Bibionomorpha
    - Familien soppmygg (Mycetophilidae)
      - Underfamilien Manotinae
        Slekten Manota Williston, 1896 - mer enn 250 arter
      - Underfamilien Mycomyinae
        Slekten Dinempheria Matile, 1979 - 7 arter fra Afrika
        
        Slekten Moriniola Matile, 1976 - én art fra Kongo
        
        Slekten Mycomya Rondani, 1856 - mer enn 350 arter
        
        Slekten Mycomyiella Matile - 9 arter, Afrika
        
        Slekten Neoempheria Osten Sacken, 1878 - ca. 120 arter
        
        Slekten Parempheriella Matile - 38 beskrevne arter, for det meste Afrika
        
        Slekten Syndocosia Speiser - 8-9 arter fra Afrika
        
        Slekten Viridivora Matile, 1972 - 2 arter fra Afrika
      - Underfamilien Sciophilinae
        Gruppen Sciophilini
        Slekten Acnemia Winnertz, 1863 - 39 arter
        
        Slekten Afrocnemia Matile - 4 arter
        
        Slekten Allocotocera Mik, 1886
        
        Slekten Anaclileia Meunier, 1904
        
        Slekten Azana Walker, 1856 - 14 arter
        
        Slekten Greenomyia Brunetti, 1912
        
        Slekten Leptomorphus Curtis, 1831 - 45 arter
        
        Slekten Megalopelma Enderlein, 1911
        
        Slekten Monoclona Mik, 1886
        
        Slekten Neuratelia Rondani, 1856
        
        Slekten Paratinia Mik, 1874
        
        Slekten Phthinia Winnertz, 1863
        
        Slekten Polylepta Winnertz, 1863
        
        Slekten Sciophila Meigen, 1818 - ca. 170 arter
        
        Slekten Syntemna Winnertz, 1863
        
        Gruppen Gnoristini - ofte regnet som en egen underfamilie, Gnoristinae
        Slekten Acomoptera Vockeroth, 1980
        
        Slekten Apolephthisia Grzegorzek, 1885
        
        Slekten Boletina Stæger, 1840
        
        Slekten Boletiniella Matile, 1973 - én art, vestlige Afrika
        
        Slekten Coelophthinia Edwards, 1941
        
        Slekten Coelosia Winnertz, 1863
        
        Slekten Drepanocercus Vockeroth, 1980
        
        Slekten Dziedzickia Johannsen, 1909 - mer enn 60 arter
        
        Slekten Gnoriste Meigen, 1818
        
        Slekten Grzegorzekia Edwards, 1941
        
        Slekten Metanepsia Edwards - 9 arter
        
        Slekten Palaeodocosia Meunier, 1904
        
        Slekten Saigusaia Vockeroth, 1980
        
        Slekten Speolepta Edwards, 1925
        
        Slekten Synapha Meigen, 1818 - 30 arter
        
        Gruppen Leiini - ofte regnet som en egen underfamilie, Leiinae
        Slekten Acrodicrania Skuse - 8 arter
        
        Slekten Allactoneura de Meijere - 8 arter
        
        Slekten Clastobasis Skuse - 16 arter
        
        Slekten Docosia Winnertz, 1863 - ca. 80 arter
        
        Slekten Ectrepesthoneura Enderlein, 1911
        
        Slekten Hadroneura Lundström, 1906
        
        Slekten Leia Meigen, 1818 - mer enn 150 arter
        
        Slekten Megophthalmidia Dziedzicki, 1889
        
        Slekten Mohelia Matile, 1979 - 5 arter, Afrika
        
        Slekten Paradoxa Marshall - 2 arter
        
        Slekten Rondaniella Johannsen, 1909
        
        Slekten Tetragoneura Winnertz, 1846
      - Underfamilien Mycetophilinae
        Stammen Exechiini
        Slekten Allodia Winnertz, 1863 - ca. 95 arter
        
        Slekten Allodiopsis Tuomikoski, 1966
        
        Slekten Anatella Winnertz, 1863
        
        Slekten Boraceomyia
        
        Slekten Brachypeza Winnertz, 1863
        
        Slekten Brachyradia
        
        Slekten Brevicornu Marshall, 1896 - over 80 arter
        
        Slekten Cordyla Meigen, 1803
        
        Slekten Exechia Winnertz, 1863 - ca. 170 arter
        
        Slekten Exechiopsis Tuomikoski, 1966
        
        Slekten Myrosia Tuomikoski, 1966
        
        Slekten Neoallodia
        
        Slekten Pseudexechia Tuomikoski, 1966 - 23 arter
        
        Slekten Pseudobrachypeza Tuomikoski, 1966
        
        Slekten Pseudorymosia Tuomikoski, 1966
        
        Slekten Rymosia Winnertz, 1863 - 80 arter
        
        Slekten Synplasta Skuse, 1890
        
        Slekten Tarnania Tuomikoski, 1966
        
        Stammen Mycetophilini
        Slekten Aspidionia Colless - 2 arter
        
        Slekten Dynatosoma Winnertz, 1863
        
        Slekten Epicypta Winnertz, 1863 - ca. 150 arter
        
        Slekten Macrobrachius Dziedzicki, 1889
        
        Slekten Mycetophila Meigen, 1803 - ca. 700 arter
        
        Slekten Notolopha Tuomikoski, 1966
        
        Slekten Phronia Winnertz, 1863 - ca. 150 arter
        
        Slekten Platurocypta Enderlein, 1910
        
        Slekten Platyprosthiogyne Enderlein - 3 arter
        
        Slekten Sceptonia Winnertz, 1863 - 33 arter
        
        Slekten Stigmatomeria Tuomikoski, 1966
        
        Slekten Trichonta Winnertz, 1863 - ca. 110 arter
        
        Slekten Zygomyia Winnertz, 1863 - ca. 90 arter

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021.
^ Søli, Geir (2017) Mycetophilidae (Fungus Gnats). Side 533-555 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

Kilder

Gammelmo, Ø. og Søli, G.E.E. 2006. Norwegian fungus gnats of the family Mycetophilidae (Diptera, Nematocera). Norwegian Journal of Entomology 53: 57-69.
Søli, G.E.E. og Kjærandsen, J. 2008. Additions to the Norwegian fauna of fungus gnats (Diptera, Mycetophilidae). Norwegian Journal of Entomology 55: 31-41.
Søli, G.E.E. og Rindal, E. 2012 Fungus gnats (Diptera, Mycetophilidae) from Finnmark, Northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 158-181.
Søli, G.E.E., Rindal. E. og Hansen, L.O. 2009. New records of fungus gnats for Norway (Diptera, Mycetophilidae). Norwegian Journal of Entomology 56: 69-73.