Stapelia

Stapelia
Stapelia scitula
Nomenklatur
Stapelia
L.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordensøteordenen
Familiegravmyrtfamilien
UnderfamilieAsclepiadoideae
Økologi
Antall arter: 55
Habitat: tørre og halvtørre områder
Utbredelse: sørlige Afrika
Inndelt i

Stapelia er ei planteslekt i gravmyrtfamilien. Den ble tidligere regnet til svalerotfamilien.

Artene er lave stammesukkulenter. Stenglene har en opprett vekst og er forgrenet ved basis. De er firkantet i tverrsnitt med tenner langs kantene. I sterk sol får stenglene ofte rød farge. Blomstene har fem kronfliker som kan være røde, purpur eller gule. De har ofte et mønster av mørke bånd. Blomstene kan være glatt eller hårete og har som regel en motbydelig åtsellukt. Spyfluer blir tiltrukket av lukten og pollinerer blomsten. Det finnes også et par arter med søt duft.

De fleste artene vokser i Sør-Afrika, men noen finnes litt lenger nord i nabolandene. Noen arter dyrkes som potteplanter. Vanlig ordensblomst (Orbea variegata) regnes ikke lenger til denne slekta.

Litteratur

  • «Stapelia». The Plant List. Besøkt 20. februar 2018. 
  • «The Stapelia Page». Besøkt 20. februar 2018. 
  • «Stapelia». PlantZAfrica. Besøkt 20. februar 2018. 
  • A. Jürgens, S. Dötterl og U. Meve (2006). «The chemical nature of fetid floral odours in stapeliads (Apocynaceae-Asclepiadoideae-Ceropegieae)». New Phytologist. 172 (3): 452–468. ISSN 1469-8137. PMID 17083676. doi:10.1111/j.1469-8137.2006.01845.x. 
  • M.-L. Furusjö (1985). Alt om stueplanter 9: Sukkulenter. Norsk utgave ved S. Kjelvik. Oslo: Allers. s. 60–61. ISBN 82-7034-147-9. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon