Storkrepser

Storkrepser
Eophreatoicus, en tanglus
Nomenklatur
Malacostraca Latreille, 1802
Populærnavn
storkrepser^[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Underrekke		Krepsdyr
Overklasse		Multicrustacea
Økologi
Antall arter:		+ 30 000
Habitat:		Vann og fuktige steder
Utbredelse:		Hele verden
Inndelt i
Eumalacostraca Eucarida krill Amphionidacea tifotkrepser posereker (Peracarida) Spelaeogriphacea Thermosbaenacea Lophogastrida mysider Mictacea amfipoder tanglus tanaider cumaceer Syncarida † Palaeocaridacea Bathynellacea Anaspidacea Hoplocarida sjøknelere Phyllocarida † Archaeostraca † Hoplostraca Leptostraca

Europeisk hummer (Hommarus gammarus) lever i Atlanterhavet og er en ettertraktet matkilde.

*Armadillidium vulgare*, en art av skrukketroll.

Storkrepser (Malacostraca – gresk: malakos, og ostrakon - «mykt skall»)^[2] er en stor og tallrik klasse av krepsdyr. Det er den største gruppen av krepsdyr og den gruppen som har de kroppslig største artene med en vekt inntil 10-20 kg. Antall arter er minst 30 000, kanskje atskillig flere. Storkrepser har stor variasjon i kroppsbygning og fysiologi. Mest kjent er slike større «skalldyr» som krabber, hummer og reker. Det alt overveiende antallet av artene lever i havet med utbredelse over det meste av kloden, men noen få er også landlevende, eksempelvis skrukketroll som kan bli inntil 20 mm lange. Tross navnet er de aller fleste artene relativt små, og ikke større enn en rekke andre krepsdyr som ikke tilhører gruppen av «storkrepser». Felles for alle storkrepser er at hodet (cephalon) har 5 ledd brystpartiet (thorax) har 8 ledd, og bakkroppen (abdomen) har 6 ledd, eller i sjeldne tilfeller 7. Hode og kropp kan være sammenvokst til et såkalt cephalotorax. Storkrepsene utvikla seg i kambrium for 750 mill. år siden, og hører blant de eldste leddyrene.

Morfologi

Storkrepsenes viktigste kjennetegn er:^[3]^[4]

To par følehorn, et større og et mindre (antennuler).
Fem par bein, hvorav det fremste ofte er omdanna til griperedskaper.
Hodet (cephalon) har 5 segmenter.
Brystet (thorax) har 8 segmenter.
Bakkroppen (abdomen) har 6 eller 7 segmenter.
Kan ha omsluttende hodepanser
Magesekk med to kammer.
Sentralnervesystem.

Utbredelse

Storkrepser har utbredelse i hav, elver og innsjøer i hele verden. Det var per 1996 registrert minst 1 677 forskjellige arter av er i nordlige strøk, dvs Nord-Atlanteren, Middelhavet, Østersjøen, Norskehavet og Barentshavet. Antall arter av underklassen Eumalacostraca («ekte storkreps») observert i nordlige farvann fordelt på de viktigste undergruppene, er: Syncarida 0 arter, Amphionidacea (krill) 15 arter, Amphionidacea 1 art, tifotkrepser (Decapoda) 1 652 arter.^[5]

Underklassen Hoplocarida har bare observasjoner av to arter i nordlige strøk, begge i britiske farvann og sørover inn i Middelhavet. Underklassen Phyllocarida har observasjoner av 7 arter i nordlige strøk, herav fire arter av slekten Nebalia.^[6]

Vi finner om lag 1 000 arter av storkrepser i farvann rundt Norge og Svalbard, hvorav neppe mer enn 10 arter i ferskvann og 25 arter på land, de øvrige er marine arter i havet.

Taksonomi

Taksonomien til storkrepser er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner storkrepser som en av seks ulike klasser av krepsdyr, og storkrepser er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis^[7], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life^[8], men stort sett WoRMS-databasen.^[9]. Utdødde grupper er markert med †.

Rekke: krepsdyr (Crustacea) - 67 000 arter
- Klasse storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802
  - Underklasse «ekte storkreps» Eumalacostraca - +22 000 arter Grobben, 1892
    - Usikker overorden Eucarida Calman, 1904
      - Orden Amphionidacea - 1 art . I. Williamson, 1973
      - Orden tifotkrepser (Decapoda) - 2 700 slekter, 15 000 arter Latreille, 1802
        Usikker underorden Natantia (2013: direkte under Decapoda)
        Infraorden Penaeidea = Dendrobranchiata under Decapoda
        
        Underorden «reker» (Dendrobranchiata) Spence Bate, 1888
        Overfamilie Penaeoidea Rafinesque, 1815
        
        Overfamilie Sergestoidea Dana, 1852a
        
        Underorden kreps og krabber Reptantia = Macrura Reptantia
        Infraorden languster og klippehummere Achelata
        
        Infraorden langhalekreps, «kreps» og «hummere» (Astacidea)
        Usikker overfamilie kreps Astacoidea Latreille, 1802
        
        Overfamilie Enoplometopoidea Saint Laurent, 1988
        
        Overfamilie Nephropoidea Dana, 1852
        
        Infraorden «glypto-hummer» Glypheidea
        Overfamilie Glypheoidea Winkler, 1882
        
        Infraorden «dyphavs-hummer» Polychelida
        
        Overfamilie Eryonoidea De Haan, 1841 = Eryonoidea
        Familie Eryonidae De Haan, 1841
        
        Usikker underorden Eggbærereker, (Pleocyemata)
        Infraorden porselenskrabber (Anomura)
        Overfamilie Aegloidea Dana, 1852
        
        Overfamilie Chirostyloidea Ortmann, 1892 = Kiwaoidea Macpherson, Jones & Segonzac, 2005
        
        Overfamilie Galatheoidea Samouelle, 1819
        
        Usikker overfamilie Hippoidea Latreille, 1825
        
        Overfamilie «trollkrabber» og «kongekrabber» Lithodoidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie «steinkrabber» Lomisoidea Bouvier, 1895
        
        Overfamilie «eremittkreps» Paguroidea Latreille, 1802 = Birgusoidea / Cancellochelloidea / Cheiroplatoidea / Pomatocheloidea / Pylocheloidea Watabe, 2007
        
        Infraorden Axiidea de Saint Laurent 1979
        Usikker overfamilie Axioidea Huxley, 1879 = Axiidea
        
        Infraorden krabber (Brachyura)
        Seksjon incertae sedis: - 54 slekter
        
        Seksjon Eubrachyura
        Underseksjon Heterotremata
        Overfamilie Aethroidea Dana, 1851
        
        Overfamilie Bythograeoidea Williams, 1980
        
        Overfamilie Calappoidea De Haan, 1833
        
        Overfamilie Cancroidea Latreille, 1802
        
        Overfamilie Carpilioidea Ortmann, 1893
        
        Overfamilie Cheiragonoidea Ortmann, 1893
        
        Overfamilie Corystoidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie Dairoidea Serène, 1965
        
        Overfamilie Dorippoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Eriphioidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Gecarcinucoide a Rathbun, 1904
        
        Overfamilie Goneplacoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Hexapodoidea Miers, 1886
        
        Usikker overfamilie Hymenosomatoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Leucosioidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie Majoidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie Orithyioide a Dana, 1852
        
        Overfamilie Palicoidea Bouvier, 1898
        
        Overfamilie Parthenopoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Pilumnoidea Samouelle, 1819
        
        Overfamilie Portunoidea Rafinesque, 1815
        
        Overfamilie Potamoidea Ortmann, 1896
        
        Overfamilie Pseudothelphusoidea Ortmann, 1893
        
        Overfamilie Pseudozioidea Alcock, 1898
        
        Overfamilie Retroplumoidea Gill, 1894
        
        Overfamilie Thioidea H. Milne Edwards, 1853
        
        Overfamilie Trapezioidea Miers, 1886
        
        Overfamilie Trichodactyloidea H. Milne-Edwards, 1853
        
        Overfamilie Trichopeltarioidea Tavares & Cleva, 2010
        
        Overfamilie Xanthoidea MacLeay, 1838
        
        Usikker underseksjon Raninoida
        
        Underseksjon Thoracotremata
        Overfamilie Cryptochiroidea Paul'son, 1875
        
        Overfamilie Grapsoidea MacLeay, 1838
        
        Overfamilie Ocypodoidea Rafinesque, 1815
        
        Overfamilie Pinnotheroidea De Haan, 1833
        
        Seksjon Podotremata
        Overfamilie Cyclodorippoidea Ortmann, 1892
        
        Overfamilie Dromioidea De Haan, 1833 = Dromiacea
        
        Overfamilie Homolodromioidea Alcock, 1899
        
        Overfamilie Raninoidea De Haan, 1839
        
        Infraorden reker (Caridea) Dana, 1852
        Seksjon
        Overfamilie Alpheoidea Rafinesque, 1815
        
        Overfamilie Atyoidea De Haan, 1849
        
        Overfamilie Bresilioidea Calman, 1896
        
        Overfamilie Campylonotoidea Sollaud, 1913
        
        Usikker overfamilie Caridea incertae sedis
        
        Overfamilie Crangonoidea Haworth, 1825
        
        Overfamilie Nematocarcinoidea Smith, 1884
        
        Overfamilie Oplophoroidea Dana, 1852a
        
        Overfamilie Palaemonoidea Rafinesque, 1815
        
        Overfamilie Pandaloidea Haworth, 1825
        
        Overfamilie Pasiphaeoidea Dana, 1852
        
        Overfamilie Physetocaridoidea Chace, 1940
        
        Overfamilie Processoidea Ortmann, 1896a
        
        Overfamilie Psalidopodoidea Wood-Mason, 1892
        
        Overfamilie Stylodactyloidea Spence Bate, 1888
        
        Infraorden Gebiidea de Saint Laurent, 1979
        Seksjon
        Usikker overfamilie Callianassoidea Dana, 1852 = Callianassidae Dana, 1852
        Familie Gourretiidae Sakai, 1999 = Gourretiinae Sakai, 1999
        
        Usikker overfamilie Thalassinoidea Latreille, 1831 = Thalassinidae Latreille, 1831
        
        Infraorden Procarididea
        
        Infraorden pussereker, korallreker (Stenopodidea) Bate, 1888
        
        Tidligere infraorden languster (Palinura)
        2013: Inngår i infraordenene Polychelida og Achelata i ordenen Reptantia
        
        Tidligere infraorden gravekreps (Thalassinidea) Latreille, 1831
        2013: Inngår i infraordenene Axiidea og Gebiidea
      - Orden krill (Euphausiacea) - 2 familier, 11 slekter, 86 arter Dana, 1852
        Incertae sedis
        Familie Bentheuphausiidae Colosi, 1917
        
        Familie Euphausiidae Dana, 1852
    - Overorden posereker (Peracarida) - +13 000 arter Calman, 1904
      - Orden amfipoder (Amphipoda) - minst 9 725 arter, 1 900 i ferskvann Latreille, 1816
        Incertae sedis: 11 familier
        
        Tidligere underorden Caprellidea
        
        Tidligere underorden Corophiidea
        
        Underorden Gammaridea - 4 overfamilier, 59 familier, 3 000 - 7 000 arter Latreille, 1802
        Incertae sedis: 58 familier
        
        Overfamilie Eusiroidea Bousfield, 1979
        
        Overfamilie Liljeborgioidea Stebbing, 1899
        
        Overfamilie Lysianassoidea Dana, 1849
        
        Overfamilie Pontoporeioidea Dana, 1853
        
        Underorden Senticaudata
        Infraorden Bogidiellida
        Parvorden Bogidiellidira
        Overfamilie Bogidielloidea Hertzog, 1936
        
        Infraorden Carangoliopsida
        Parvorden Carangoliopsidira
        Overfamilie Carangoliopsoidea Bousfield, 1977
        
        Infraorden Corophiida
        Parvorden Caprellidira
        Overfamilie Aetiopedesoidea Myers & Lowry, 2003
        
        Overfamilie Caprelloidea Leach, 1814
        
        Overfamilie Isaeoidea Dana, 1852
        
        Overfamilie Microprotopoidea Myers & Lowry, 2003
        
        Overfamilie Neomegamphoide a Myers, 1981
        
        Overfamilie Photoidea Boeck, 1871
        
        Overfamilie Rakirooidea Myers & Lowry, 2003
        
        Parvorden Corophiidira
        Overfamilie Aoroidea Stebbing, 1899
        
        Overfamilie Cheluroidea Allman, 1847
        
        Overfamilie Chevalioidea Myers & Lowry, 2003
        
        Overfamilie Corophioidea Leach, 1814
        
        Infraorden Gammarida
        Parvorden Crangonyctidira
        Overfamilie Allocrangonyctoidea Holsinger, 1989
        
        Overfamilie Crangonyctoide a Bousfield, 1973
        
        Parvorden Gammaridira
        Overfamilie Gammaroidea Latreille, 1802 (Bousfield, 1977)
        
        Infraorden Hadziida
        Parvorden Hadziidira
        Overfamilie Calliopioidea Sars, 1895
        
        Overfamilie Hadzioidea S. Karaman, 1943 (Bousfield, 1983)
        
        Infraorden Talitrida
        Parvorden Talitridira
        Overfamilie Biancolinoidea Barnard, 1972
        
        Overfamilie Caspicoloidea Birstein, 1945
        
        Overfamilie Kurioide a Barnard, 1964
        
        Overfamilie Talitroidea Rafinesque, 1815
        
        Underorden Hyperiidea - 20 / 23 familier, 233 arter H. Milne-Edwards, 1830
        Infraorden Physocephalata
        Overfamilie Cystisomatoidea Zeidler, 2003
        
        Overfamilie Lycaeopsoidea Bowman & Gruner, 1973
        
        Overfamilie Phronimoidea Bowman & Gruner, 1975
        
        Overfamilie Platysceloidea Bate, 1862
        
        Overfamilie Vibilioidea Bowman & Gruner, 1973
        
        Infraorden Physosomata
        Overfamilie Archaeoscinoidea Vinogradov, Volkov & Semenova, 1982
        
        Overfamilie Lanceoloidea Bovallius, 1887
        
        Overfamilie Scinoidea Bowman & Gruner, 1973
        
        Underorden: Ingolfellidea
        
        Incertae sedis: 2 familier
      - Orden cumaceer (Cumacea) - 8 familier, 141 slekter, 1 523 arter Krøyer, 1846
      - Orden tanglus (Isopoda) - gråsugger, tanglus Latreille, 1817
        Underorden Asellota - 4 overfamilier, 29 / 30 familier Latreille, 1802
        
        Underorden Calabozoida - 1 familie, 2 slekter Van Lieshout, 1983
        
        Underorden Cymothoida - 4 overfamilier, 27 familier Wägele, 1989
        
        Underorden Limnoriidea
        
        Underorden Microcerberidea - 2 familier Lang, 1961
        
        Underorden skrukketroll (Oniscidea) - 2 underordner, 5 seksjoner, 34 familier Latreille, 1802
        
        Underorden Phoratopidea - 1 art Hale, 1925, Brandt & Poore, 2003
        
        Underorden Phreatoicidea - 6 familier Stebbing, 1893
        
        Underorden Sphaeromatidea - 2 overfamilier, 8 familier Wägele, 1989
        
        Underorden Tainisopidea
        
        Underorden Valvifera - 11 familier Sars, 1882
      - Orden Lophogastrida - 3 familier Sars, 1870
      - Orden Mictacea - 2 familier, 6 arter Bowman et. al., 1985
      - Orden mysider (Mysida) - 4 familier, +170 slekter, +1 000 arter Haworth, 1825
        Orden Stygiomysida - usikker Tchindonova, 1981^[10]
      - Orden †Pygocephalomorpha - usikker, 5 familier Beurlen, 1930
      - Orden Spelaeogriphacea- 1 familie, 3 slekter, 4 arter Gordon, 1957
      - Orden tanaider (Tanaidacea) - 3 underordener, 6 / 7 overfamilier, 34 familier, 940 arter Dana, 1849
      - Orden Thermosbaenacea - 4 familier, 7 slekter, 34 arter Monod, 1927
    - Overorden Syncarida Packard, 1885
      - Orden Anaspidacea Calman, 1904
      - Orden Bathynellacea Chappuis, 1915
      - Orden †Palaeocaridacea Brooks, 1979
  - Underklasse Hoplocarida - ca. 400 arter
    - Orden sjøknelere (Stomatopoda)
  - Underklasse Phyllocarida - 60-70 arter
    - Orden †Archaeostraca
    - Orden †Hoplostraca
    - Orden Leptostraca

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. april 2023. Besøkt 11. april 2023.
^ Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 253.
^ Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 253.
^ Crustaceamorpha: More on Morphology, University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016.
^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 49-84. Besøkt 29. oktober 2017.
^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 44-49. Besøkt 29. oktober 2017.
^ Davis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine., Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132
^ Bisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia.
^ Malacostraca - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.
^ Meland, K. & Willassen, E.: «The disunity of Mysidacea (Crustacea). Molecular Phylogenetics and Evolution, vol 44 (3), 2007, side 1083–1104.

Litteratur

Bergan. 1977: Livet i fjæra, J. W. Cappelen ISBN 82-02-06853-3
Campbell & Nicholls. 1977: Planter og dyr i grunne farvann Gyldendal forlag ISBN 82-05-09243-5
Martin, Joel W. & Davis, George E.: An Updated Classification of the Recent Crustacea pdf

Eksterne lenker

(en) storkrepser – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) storkrepser i Encyclopedia of Life
(en) storkrepser i Global Biodiversity Information Facility
(no) storkrepser hos Artsdatabanken
(sv) storkrepser hos Dyntaxa
(en) storkrepser hos Fauna Europaea
(en) storkrepser hos Fossilworks
(en) storkrepser hos ITIS
(en) storkrepser hos NCBI
(en) Kategori:Malacostraca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Malacostraca – detaljert informasjon på Wikispecies
de Grave, Sammy, et. al., «A classification of living and fossil genera of decapod crustaceans» Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine., i: Raffles Bulletin of Zoology. Suppl. 21, 2009, side 1–109