Stripeborebiller

Stripeborebiller
stripet borebille (Anobium punctatum)
Nomenklatur
Anobiinae
Fleming, 1821
Synonymi
Anobiidae Fleming, 1821
Populærnavn
stripeborebiller[1]
dødningeur, veggesmeder, mit
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: ca. 100, 8 i Norge
Habitat: terrestrisk, i død ved
Utbredelse: alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
Inndelt i
«Mit» omdirigeres hit. For universitet i Massachusetts, se Massachusetts Institute of Technology.

Stripeborebiller (Anobiinae, før oftest kalt Anobiidae) er en underfamilie av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».

«Veggesmeder» er et gammelt navn på biller av familien tyvbiller og borebiller. Navnet har de fått fordi billene, som lever inne i ganger i treverket, kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene. Dette gir en hørbar tikking og man kan faktisk høre at billene holder på med noe inne i veggen. Tikkingen tyder på alvorlige billeangrep og dette bør undersøkes straks.

Utseende

Larve

Små til middelsstore (2 – 9 mm) biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis

Larvene gnager i treverk

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.



Arter som skader treverk

Mit er et navn på biller av familien tyvbiller og borebiller (Anobiidae) som gjør skade på treverk. Dette navnet brukes særlig på Vestlandet, noen steder kaller man dem også for mott, et navn som også blir brukt på sommerfugler av familien Pyralidae. Den arten som oftest gjør skade, er stripet borebille (Anobium punctatum). Billene kan gjøre alvorlig skade, særlig på eldre hus og møbler. "Markhull" i treverk og møbler er som oftest forårsaket av disse billene. Andre norske navn er «dødningeur», «veggesmeder» og «tremark».

Stripet borebille (Anobium punctatum) er den viktigste skadegjøreren på bygningstømmer og møbler i Norge. Den etterlater seg ca. 2 mm store flyvehull når billene kryper ut. Hus som blir angrepet bør gasses, mindre gjenstander kan man fryse.


Systematisk inndeling / norske arter

Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera
    • Underordenen Polyphaga
      • Infraordenen Bostrichiformia
        • Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
          • Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
            • Underfamilien Stripeborebiller, Anobiinae Fleming, 1821
              • Stammen Anobiini
                • Slekten Anobium Fabricius, 1775 - i Norge:
                  • Anobium fulvicorne Sturm, 1837
                  • Anobium nitidum Fabricius, 1792
                  • stripet borebille, Anobium punctatum (Degeer, 1774)
                • Slekten Cacotemnus LeConte, 1861 - i Norge:
                  • Cacotemnus rufipes (Fabricius, 1792)
                  • Cacotemnus thomsoni (Kraatz, 1881)
                • Slekten Hemicoelus Leconte, 1861
                • Slekten Microbregma Seidlitz, 1889 - i Norge:
                  • Microbregma emarginata (Duftschmid, 1825)
                • Slekten Platybregmus Fisher, 1934
              • Stammen Colposternini
                • Slekten Colposternus Fall, 1905
              • Stammen Euceratocerini
                • Slekten Actenobius Fall, 1905
                • Slekten Ctenobium LeConte, 1865
                • Slekten Euceratocerus LeConte, 1874
                • Slekten Xeranobium Fall, 1905
              • Stammen Gastrallini
                • Slekten Falsogastrallus Pic, 1914
                • Slekten Gastrallus Jacquelin du Val, 1860
                • Slekten Mimogastrallus Dakai, 2003
              • Stammen Hadrobregmini
                • Slekten Desmatogaster Knutson, 1963
                • Slekten Hadrobregmus C. G. Thomson, 1859- i Norge:
                  • munkehette, Hadrobregmus pertinax (Linnaeus, 1758)
                • Slekten Megabregmus Español, 1970
                • Slekten Priobium Motschulsky, 1845
              • Stammen Nicobiini
                • Slekten Anobiopsis Fall, 1905
                • Slekten Nanodesma Zahradník, 2019
                • Slekten Nicobium Leconte, 1861
                • Slekten Trichodesma LeConte, 1861
              • Stammen Stegobiini
                • Slekten Oligomerus L. Redtenbacher, 1849
                • Slekten Stegobium Motschulsky, 1860 - i Norge:
                  • Stegobium paniceum (Linnaeus, 1758)
              • Ikke plassert til stamme
                • Slekten Australanobium Español, 1976
                • Slekten Dundadela Zahradník & Trýzna, 2023
                • Slekten Helenoxylon Español, 1972
                • Slekten Leptanobium Español & Comas, 1988
                • Slekten Macranobium Broun, 1886
                • Slekten Priartobium Reitter, 1901
                • Slekten Pseudoserranobium Toskina, 2000
                • Slekten Ptilinobium White, 1976
                • Slekten Serranobium White, 1975
                • Slekten Tasmanobium Lea, 1924
                • Slekten Xenocera Broun, 1881

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 

Kilder

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

  • (no) stripeborebiller hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) stripeborebiller hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) stripeborebiller hos Fauna Europaea Rediger på Wikidata
  • (en) stripeborebiller hos Fossilworks Rediger på Wikidata
  • (en) stripeborebiller hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) stripeborebiller hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Anobiinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Anobiinae – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
Autoritetsdata