Tom Boonen

Tom Boonen
Født15. oktober 1980 (43 år)
Belgias flagg Mol, Belgia
BeskjeftigelseSykkelrytter Rediger på Wikidata
FarAndré Boonen
NasjonalitetBelgia
Utmerkelser
6 oppføringer
Vélo d'Or (2005)
Vélo de cristal espoirs (2001)
Belgian National Sports Merit Award (2005)
Flandrien of the Year (2004)
Flandrien of the Year (2005)
Flandrien of the Year (2012)
KallenavnTornado Tom, Tommeke
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
RolleKaptein
RyttertypeKlassikerrytter
Spurter
Høyde192 cm
Profesjonelle lag
2002
2003–2017
US Postal Service
Quick Step-Davitamon
Meritter
VMGull, landevei (2005)
Bronse, landevei (2016)
Tour de FrancePoengkonkurransen (2007)
6 etappeseire
Vuelta a España2 etappeseire
Nasjonal mesterBelgia Landevei (2009, 2012)
AndreParis–Roubaix (2005, 2008, 2009, 2012)
Flandern rundt (2005, 2006,2012)
Gent–Wevelgem (2004, 2011, 2012)
E3 Harelbeke (2004, 2005, 2006, 2007, 2012)

Tom Boonen på Commons

Tom Boonen (født 1980) er en belgisk tidligere syklist.

Som aktiv syklist var han først og fremst en spurter. Blant hans største meritter er VM-gullet i 2005, poengkonkurransen i Tour de France 2007, seierne i Flandern rundt i 2005, 2006 og 2012, og triumfene i Paris–Roubaix i 2005, 2008, 2009 og 2012.

Han la opp etter 2017-sesongen.

Karriere

Tom Boonen startet sin karriere som profesjonell syklist for Lance Armstrongs lag US Postal Service i 2002. I sin første start i verdenscuprittet Paris–Roubaix kom han på tredjeplass, men for US Postal måtte han som regel finne seg i å kjøre som hjelperytter for Armstrong og George Hincapie. Derfor valgte han å forlate laget etter én sesong.

Boonen fikk istedenfor kontrakt med det belgiske laget Quick Step-Davitamon som satset mye på Boonens spesialiteter, en-dagsklassikerne og spurtene. I 2003 hjalp han for det meste sin mentor Johan Museeuw, men i 2004 ble han en av Quick Steps viktigste ryttere. På vårparten vant han både E3 Prijs Vlaanderen og Gent-Wevelgem. I tillegg ble det seier i to etapper i Tour de France, blant annet den svært ettertraktede siste-etappen opp Champs-Élysées i Paris.

2005

I 2005 ble Boonen Quick Steps kaptein. Han startet sesongen med 2.-plass i «Het Volk». Senere vant han E3-prijs Harelbeke. I løpet av en uke april vant Boonen først Flandern Rundt, og to uker Paris–Roubaix, der han blant annet slo sin tidligere lagkamerat George Hincapie i spurten. Han fulgte opp i Tour de France 2005 da Boonen vant andre etappe og tredje etappe. Etter å ha båret den grønne poengtrøya i ti etapper måtte han imidlertid bryte rittet etter å ha skadet kneet i en velt på den ellevte etappen. Thor Hushovd, som lå på andreplass i poengkonkurransen, overtok dermed den grønne trøya. Boonen ble verdensmester 25. september, da han vant spurten. Han vant totalt 17 enkeltseirer det året, i tillegg til å vinne Belgia Rundt sammenlagt.

Hans seire i 2005 sørget for å gi ham en rekke utmerkelser. Det franske sykkelmagasinet Vélo d'Or kåret Boonen til årets beste syklist foran Tour de France-vinner Lance Armstrong. I tillegg ble han kåret til årets idrettsutøver i Belgia og årets sportspersonlighet i samme land.

2006

I 2006 forsvarte han blant annet tittelen sin i Flandern rundt i april. Totalt ble det 19 seirer den sesongen. Han klarte imidlertid ikke å vinne en eneste etappe i Tour de France, og fullførte ikke rittet, men kjørte med den gule ledertrøyen i fire dager.

2007

2007-sesongen startet med fem etappeseire i Tour of Qatar. Han vant også E3 Prijs Vlaanderen og Kuurne-Brussel-Kuurne, men Boonen klarte ikke å vinne noen av de store brosteinsklassikerne. Derimot vant han to etapper og den grønne poengtrøya i Tour de France.

2008

Boonen åpnet sesongen med blant annet sammenlagtseier og fire etappeseire i Tour of Qatar, og var favoritt til å vinne Flandern rundt i april. Istedenfor å vinne sørget han for å bremse alle forsøk på å kjøre inn lagkamerat Stijn Devolder, som endte opp som seierherre. Uken etter vant han Paris–Roubaix etter å ha utmanøvrert de hardeste konkurrentene i spurten. I juni 2008 ble det kjent at Boonen hadde avgitt en positiv urinprøve som viste bruk av kokain. Prøven ble tatt 25. mai, tre dager før etapperittet Belgia rundt. Kokain er ikke regnet som doping i sykkelsport når det er brukt utenfor konkurranse, og Boonen ble derfor ikke utestengt. Likevel ville verken arrangørene av Sveits rundt eller Tour de France at han skulle delta i deres ritt.[1] I februar 2009 fant en belgisk domstol han skyldig i kokainbruk, men valgte å ikke straffeforfølge ham, fordi han var "straffet nok".[2][3] I stedet for Tour de France deltok han i Østerrike rundt og fikk en etappeseier. I august vant han to etapper i ENECO Tour. Han vant også sine første etapper i Vuelta a España da han tok etappeseieren på den 3. og 16. etappen.

2009

Boonen startet sin 2009-sesong med å vinne en etappe, sammenlagt og poengkonkurransen i Tour of Qatar. Han vant også Kuurne-Brussel-Kuurne for andre gang i sin karriere. I Flandern rundt, sesongens første store mål, viste han god form, men måtte som i 2008 ta en defensiv rolle da lagkamerat Stijn Devolder stakk fra, og vant for andre gang. Uka etter vant Boonen Paris–Roubaix for tredje gang.

Omloop Het Nieuwsblad 2015 : Niki Terpstra (2), Ian Stannard (1) & Tom Boonen (3).

27. april testet Boonen positivt for kokain (utenfor konkurranse) for tredje gang (det første tilfellet i november 2007 var ikke tidligere offentlig kjent) og ble suspendert fra laget 9. mai.[4] Han fikk igjen konkurrere i Dauphiné Libéré i juni. Kort etter dette, ble han belgisk mester på landevei, for første gang. Tour de France-arrangøren ASO, ville som i 2008 ikke la Boonen stille i rittet.[5] Dagen før starten i Monaco fikk han, etter en langvarig strid i rettssystemet, tillatelse fra CAS til å starte.[6] Touren ble ingen suksess for Boonen, og før den 15. etappen måtte han gi seg på grunn av sykdom.

Meritter

2002
Tredjeplass i Paris–Roubaix
2. etappe i International Uniqua Classic
2003
3. etappe i Belgia rundt
2004
2. etappe i Tour of Qatar
1. etappe i Vuelta a Andalucía
E3 Prijs Vlaanderen
Gent–Wevelgem
Grote Scheldeprijs
1. og 2. etappe + sammenlagt i Tour de Picardie
3. etappe i Belgia rundt
6. og 20. etappe i Tour de France
2. og 7. etappe i Tyskland rundt
Prologen og 1. etappe i Ster Elektrotoer
3. etappe i Tour of Britain
Memorial Rik Van Steenbergen
3. og 4. etappe i Circuit Franco-Belge
2005
1. og 2. etappe i Tour of Qatar
1. og 2. etappe i Paris–Nice
E3 Prijs Vlaanderen
Flandern rundt
Paris–Roubaix
2. etappe i Tour de Picardie
1. og 2. etappe + sammenlagt i Belgia rundt
2. og 3. etappe i Tour de France
Verdensmester i landeveisritt
2006
Doha International GP
1., 2., 3. og 5. etappe + sammenlagt i Tour of Qatar
5. etappe i Vuelta a Andalucía
1., 2. og 4. etappe i Paris–Nice
E3 Prijs Vlaanderen
Flandern rundt
Andreplass Paris–Roubaix
Grote Scheldeprijs
2. og 3. etappe i Belgia rundt
Veenendaal–Veenendaal
1. etappe i Sveits rundt
1., 3. og 5. etappe i Eneco Tour of Benelux
6. etappe i Tour of Britain
2007
2., 3., 4. og 6. etappe i Tour of Qatar
4. etappe i Vuelta a Andalucía
Kuurne–Brussel–Kuurne
Tredjeplass Milano–Sanremo
Dwars door Vlaanderen
E3 Prijs Vlaanderen
5. etappe i Belgia rundt
6. og 12. etappe + Poengkonkurransen i Tour de France
2008
2., 3. og 6. etappe + sammenlagt i Tour of Qatar
2. etappe i Tour of California
Paris–Roubaix
5. etappe i Belgia rundt
4. etappe i Ster Elektrotoer
7. etappe i Østerrike rundt
1. etappe i Tour de Wallonie
1. og 4. etappe i Eneco Tour
3. og 16. etappe i Vuelta a España
1. etappe i Circuit Franco-Belge
2009
3. etappe + sammenlagt i Tour of Qatar
Kuurne–Brussel–Kuurne
Paris–Roubaix
Belgisk mester i landeveisritt
3. etappe i Eneco Tour
3. etappe i Circuit Franco-Belge
2010
3. og 5. etappe i Tour of Qatar
5. etappe i Tour of Oman
2. etappe i Tirreno–Adriatico
Andreplass Milano–Sanremo
Andreplass Flandern rundt
2011
1. etappe i Tour of Qatar
Gent–Wevelgem
2012
7. etappe i Tour de San Luis
1. og 4. etappe + sammenlagt i Tour of Qatar
2. etappe i Paris–Nice
E3 Harelbeke
Gent–Wevelgem
Flandern Rundt
Paris–Roubaix
Belgisk mester i landeveisritt
1. etappe + sammenlagt i World Ports Classic
Paris–Brussel
2013
2. etappe i Tour de Wallonie
2014
2. og 4. etappe i Tour of Qatar
Kuurne–Brussel–Kuurne
1. og 2. etappe i Belgia rundt
2015
2. etappe i Belgia rundt
Rund um Köln
3. etappe i Eneco Tour
Münsterland Giro
2016
1. etappe i Tour de Wallonie
RideLondon-Surrey Classic
Brussels Cycling Classic
VM-bronse i landeveisritt
2017
2. etappe, Vuelta a San Juan

Referanser

  1. ^ «Boonen barred from Tour after testing positive for cocaine». ESPN. 11. juni 2008. Besøkt 20. juli 2008. 
  2. ^ «Prosecutors to decide on trial for Boonen next month». ESPN.com. 6. januar 2009. 
  3. ^ «Belgian Court Scraps Case Against Cyclist Boonen». SI.com. 3. februar 2009. 
  4. ^ «Boonen suspended after drugs test». BBC. 9. mai 2009. 
  5. ^ «ASO rejects Boonen for Tour». cyclingnews.com. 18. juni 2009. 
  6. ^ «Boonen can start in the Tour». cyclingnews.com. 3. juli 2009. 

Eksterne lenker

  • (de) Tom Boonen – Munzinger Sportsarchiv Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – Olympics.com Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – Olympic.org Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – Olympedia Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – UCI Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – ProCyclingStats Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – Cycling Archives Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – Cycling Quotient Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – CycleBase Rediger på Wikidata
  • (en) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Tom Boonen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
1927 Binda · 1928 Ronsse · 1929 Ronsse · 1930 Binda · 1931 Guerra · 1932 Binda · 1933 Speicher · 1934 Kaers · 1935 Aerts · 1936 Magne · 1937 Meulenberg · 1938 Kint · 1946 Knecht · 1947 Middelkamp · 1948 Schotte · 1949 Van Steenbergen · 1950 Schotte · 1951 Kübler · 1952 Müller · 1953 Coppi · 1954 Bobet · 1955 Ockers · 1956 Van Steenbergen · 1957 Van Steenbergen · 1958 Baldini · 1959 Darrigade · 1960 Van Looy · 1961 Van Looy · 1962 Stablinski · 1963 Beheyt · 1964 Janssen · 1965 Simpson · 1966 Altig · 1967 Merckx · 1968 Adorni · 1969 Ottenbros · 1970 Monseré · 1971 Merckx · 1972 Basso · 1973 Gimondi · 1974 Merckx · 1975 Kuiper · 1976 Maertens · 1977 Moser · 1978 Knetemann · 1979 Raas · 1980 Hinault · 1981 Maertens · 1982 Saronni · 1983 LeMond · 1984 Criquielion · 1985 Zoetemelk · 1986 Argentin · 1987 Roche · 1988 Fondriest · 1989 LeMond · 1990 Dhaenens · 1991 Bugno · 1992 Bugno · 1993 Armstrong · 1994 Leblanc · 1995 Olano · 1996 Museeuw · 1997 Brochard · 1998 Camenzind · 1999 Freire · 2000 Vainšteins · 2001 Freire · 2002 Cipollini · 2003 Astarloa · 2004 Freire · 2005 Boonen · 2006 Bettini · 2007 Bettini · 2008 Ballan · 2009 Evans · 2010 Hushovd · 2011 Cavendish · 2012 Gilbert · 2013 Costa · 2014 Kwiatkowski · 2015 Sagan · 2016 Sagan · 2017 Sagan · 2018 Valverde · 2019 Pedersen · 2020 Alaphilippe · 2021 Alaphilippe · 2022 Evenepoel · 2023  van der Poel
  • v
  • d
  • r
Vinnere av Paris–Roubaix
1896: Fischer · 1897: Garin · 1898: Garin · 1899: Champion · 1900: Bouhours · 1901: Lesna · 1902: Lesna · 1903: Aucouturier · 1904: Aucouturier · 1905: Trousselier · 1906: Cornet · 1907: Passerieu · 1908: van Hauwaert · 1909Lapize · 1910: Lapize · 1911: Lapize · 1912: Crupelandt · 1913: Faber · 1914: Crupelandt · 1919: Pélissier · 1920: Deman · 1921: Pélissier · 1922: Dejonghe · 1923: Suter · 1924: Vanhevel · 1925: Sellier · 1926: Delbecque · 1927: Ronsse · 1928: Leducq · 1929: Meunier · 1930: Vervaecke · 1931: Rebry · 1932: Gijssels · 1933: Maes · 1934: Rebry · 1935: Rebry · 1936: Speicher · 1937: Rossi · 1938: Storme · 1939: Masson Jr. · 1943: Kint · 1944: Desimpelaere · 1945: Maye · 1946: Claes · 1947: Claes · 1948: Van Steenbergen · 1949: Mahé & S.Coppi · 1950: F.Coppi · 1951: Bevilacqua · 1952: Van Steenbergen · 1953: Derycke · 1954: Impanis · 1955: Forestier · 1956: Bobet · 1957: De Bruyne · 1958: Vandaele · 1959: Foré · 1960: Cerami · 1961: Van Looy · 1962: Van Looy · 1963: Daems · 1964: Post · 1965: Van Looy · 1966: Gimondi · 1967: Janssen · 1968: Merckx · 1969: Godefroot · 1970: Merckx · 1971: Rosiers · 1972: De Vlaeminck · 1973: Merckx · 1974: De Vlaeminck · 1975: De Vlaeminck · 1976: Demeyer · 1977: De Vlaeminck · 1978: Moser · 1979: Moser · 1980: Moser · 1981: Hinault · 1982: Raas · 1983: Kuiper · 1984: Kelly · 1985: Madiot · 1986: Kelly · 1987: Vanderaerden · 1988: Demol · 1989: Wampers · 1990: Planckaert · 1991: Madiot · 1992: Duclos-Lassalle · 1993: Duclos-Lassalle · 1994: Tchmil · 1995: Ballerini · 1996: Museeuw · 1997Guesdon · 1998Ballerini · 1999Tafi · 2000Museeuw · 2001Knaven · 2002Museeuw · 2003Van Petegem · 2004Bäckstedt · 2005: Boonen · 2006Cancellara · 2007O'Grady · 2008: Boonen · 2009: Boonen · 2010Cancellara · 2011Vansummeren · 2012: Boonen · 2013Cancellara · 2014Terpstra · 2015Degenkolb · 2016Hayman · 2017Van Avermaet · 2018Sagan · 2019Gilbert · 2020: Avlyst · 2021Colbrelli · 2022van Baarle · 2023van der Poel
  • v
  • d
  • r
Grønn trøye Vinnere av poengkonkurransen i Tour de France
1953 Schär · 1954 Kübler · 1955 Ockers · 1956 Ockers · 1957 Forestier · 1958 Graczyk · 1959 Darrigade · 1960 Graczyk · 1961 Darrigade · 1962 Altig · 1963 Van Looy · 1964 Janssen · 1965 Janssen · 1966 Planckaert · 1967 Janssen · 1968 Bitossi · 1969 Merckx · 1970 Godefroot · 1971 Merckx · 1972 Merckx · 1973 van Springel · 1974 Sercu · 1975 Van Linden · 1976 Maertens · 1977 Esclassan · 1978 Maertens · 1979 Hinault · 1980 Pevenage · 1981 Maertens · 1982 Kelly · 1983 Kelly · 1984 Hoste · 1985 Kelly · 1986 Vanderaerden · 1987 van Poppel · 1988 Planckaert · 1989 Kelly · 1990 Ludwig · 1991 Abduzjaparov · 1992 Jalabert · 1993 Abduzjaparov · 1994 Abduzjaparov · 1995 Jalabert · 1996 Zabel · 1997 Zabel · 1998 Zabel · 1999 Zabel · 2000 Zabel · 2001 Zabel · 2002 McEwen · 2003 Cooke · 2004 McEwen · 2005 Hushovd · 2006 McEwen · 2007 Boonen · 2008 Freire · 2009 Hushovd · 2010 Petacchi · 2011 Cavendish · 2012 Sagan · 2013 Sagan · 2014 Sagan · 2015 Sagan · 2016 Sagan · 2017 Matthews · 2018 Sagan · 2019 Sagan · 2020 Bennett · 2021 Cavendish · 2022 van Aert · 2023 Philipsen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · VIAF · LCCN · ISNI · BBC Things · Munzinger (sport)