Trekantfart

Trekantfart, trekanthandel eller triangelfart betyr at skip trafikkerer en trekantrute, men begrepet brukes som regel om en bestemt trekantrute i Atlanterhavet, 1700-tallets fart mellom Europa, Afrikas vestkyst og Karibia. Denne type skipsfart og handel ble drevet av de fleste europeiske sjøfartsnasjoner. Mer konkret gikk denne farten ut på å transportere varer fra Europa til Vest-Afrika for salg der, kjøpe slaver som ble transportert over Atlanterhavet til Karibia eller andre steder i Sør- eller Nord-Amerika (se den transatlantiske slavehandelen), og så transportere sukker, bomull, tobakk, fargetre, mahogny m.m. hjem til Europa.

Bakgrunn

For skipene hadde denne farten to fordeler. Det ene var at man seilte med naturkreftene vind og strøm hele veien rundt, passatvinden mot Afrika, med den ekvatoriale strøm vestover mot Amerika og med vestavinden og Golfstrømmen tilbake til Europa. Den andre fordelen var at man hadde last hele den lange veien rundt i trekanten, det ga fortjeneste og man slapp å ta om bord ballast av sand og jord. Det var imidlertid også en mengde skip i dette handelssystemet som spesialiserte seg på enkelte ruter; særlig kunne dette være aktuelt for skip som ble brukt i transatlantisk slavehandel. Enkelte av disse skipene ble så «ødelagt» av slavenes etterlatenskaper (o.a.) under transporten at de knapt var brukbare til annet. Et viktig poeng var også at slike skip fikk et negativt rykte etter hvert som motstanden mot slavehandelen begynte å spre seg på slutten av 1700-tallet. Trekanthandelen var ifølge professor Rolf Hobson ekstremt lukrativ.^[1]

Av europeiske byer som særlig er forbundet med trekantfarten er Liverpool den viktigste. Danmark-Norge gjorde seg også gjeldende i denne farten, med Vestindisk-guineisk Kompagni i København, handelsfort på Gullkysten og kolonier med sukkerplantasjer i Karibia, Saint Croix, Saint Thomas og Saint John. Det danske slaveskipet «Fredensborg» forliste 1. desember 1768 ved Tromøy utenfor Arendal etter å ha gjennomført nesten en hel runde i trekantfarten. Vraket ble funnet av dykkere i 1974. En av dykkerne, Leif Svalesen har seinere arbeidet med å dokumentere skipets virksomhet og sammenhengen det inngikk i.

Trekanthandelen over Atlanterhavet illustrerer hvordan Europa, Afrika og Amerika ble vevd tett sammen i et økonomisk verdenssystem. Men den atlantiske trekanthandelen hadde også sine forbindelser til Asia. Fra India hentet britiske skip bomullstøyer for videre salg i Afrika, ettersom det ikke var noe annet sted i verden hvor det det ble lagd så gode og billige stoffer. Og uten sølv fra Mexico og Bolivia ville ikke europeiske land hatt penger til å kjøpe varer for i Kina.

Se også

• Det brandenburgske afrikanske kompani
• Dansk-norsk slavehandel
• Svensk slavehandel
• SS «Fredensborg»

Referanser

Litteratur

• Eliassen m.fl.: Tidslinjer 1, Aschehoug, 2007, s. 243.
• Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
• Johan Kloster: Tekster til utstillingen «Med slaver, elfenben og gull», som vises på Aust-Agder kulturhistoriske senter.
• Leif Svalesen: Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. Forord av Johan Kloster. 240s. J.W.Cappelens forlag 1996. ISBN 8202154812 / 82-02-15481-2

Eksterne lenker

• (en) Triangular trade – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Transatlantic Slave Trade Database, en portal til data om trekantfartens og den transatlantiske slavefartens historie (engelsk)].
• Report of the Brown University Steering Committee on Slavery and Justice
• Slaveri hjemme og ute, om dansk-norsk slavehandel, artikkel hos Norgeshistorie.no