Trompettrefamilien

Trompettrefamilien
Chilopsis linearis i Las Vegas
Nomenklatur
Bignoniaceae Juss.
Populærnavn
trompettrefamilien
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		leppeblomstordenen
Økologi
Antall arter:		ca. 790
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		alle tropiske områder, noen arter vokser lenger sør eller nord
Inndelt i
Bignonieae Catalpeae Coleeae Crescentieae Jacarandeae Oroxyleae Tecomeae Tourrettieae

Trompettrefamilien (Bignoniaceae) er en plantefamilie i leppeblomstordenen.

Beskrivelse

Artene er trær, busker eller lianer, men det er også noen få urter. Bladene sitter motsatt, spredt eller kransstilt; de er enkle eller finnete, mer sjeldent koblete. Akselblad mangler. Hos klatrende arter er ofte endesmåbladet omdannet til en slyngtråd.

Blomsterstanden er en kvast, topp eller klase som sitter endestilt eller i bladhjørnene. Blomstene er tvekjønnede, samkronede, zygomorfe og som regel store. Kronrøret har fem fliker, og fruktknuten er oversittende. Mange arter har ekstraflorale nektarier, som sitter utenom blomsten på blad og stilk. Frukten er som regel en kapsel som sprekker opp på langs, men noen har kjøttfulle frukter. Det er mange frø; de er som regel flate med vinger.

Utbredelse og økologi

Familien omfatter ca. 790 arter fordelt på 8 stammer og 110 slekter. Den er utbredt i nesten alle tropiske områder, og det er spesielt mange arter i Sør-Amerika. Det er også noen arter i de nordlige og sørlige tempererte sonene, men ingen vokser naturlig i Europa.

Trompettrefamilien er med omtrent 400 arter kanskje den viktigste gruppen av lianer i Neotropis. I tropisk løvfellende skog i dette området er trompettrefamilien den nest mest artsrike familien.

Pollineringen utføres av insekter, fugler og flaggermus. Hos de fleste artene spres frøene med vinden, men andre har frukter som etes av ulike pattedyr, fra aper til elefanter. Dolichandrone vokser ofte i mangroveskog og har frø som flyter på vannet.

Nytte

På grunn av de praktfulle blomstene dyrkes mange arter som prydtrær eller klatreplanter i tropiske og subtropiske strøk, for eksempel jacaranda (Jacaranda mimosifolia), afrikansk tulipantre (Spathodea campanulata), Kigelia africana, Millingtonia hortensis, Tecoma stans, Tecoma capensis, Podranea ricasoliana, Pyrostegia venusta og Amphilophium buccinatorium. Fruktene til kalebasstre (Crescentia cujete) brukes til å lage kopper, beholdere og musikkinstrumenter. Noen har verdifullt trevirke, blant annet Handroanthus, Jacaranda, Roseodendron og Tabebuia.

Trompettre (Catalpa) er vanlige prydtrær nordover til Danmark og Sør-Sverige, men er lite brukt i Norge fordi de ofte blir ofte frostskadet. I Norge dyrkes rosebasunblomst (Incarvillea delavayi) som staude og fakkelranke (Eccremocarpus scaber) som ettårig sommerblomst. Trompetvin (Campsis radicans) er en klatrende busk som er vanlig dyrket i tempererte og subtropiske strøk. I Norge kan den plantes på milde steder.

Galleri

Sprekk-kapsel hos Amphilophium sp.
Argylia radiata fra Atacamaørkenen
Dolichandrone falcata i India
Den australske Pandorea jasminoides plantet på Maui
Den søramerikanske Tabebuia aurea plantet i Florida

Litteratur

«Bignoniaceae». Flora of China. Besøkt 18. september 2018.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 419–420. ISBN 0-7136-7015-0.
«Bignoniaceae». APWEbsite. Besøkt 18. september 2018.
R.G. Olmstead m.fl. (2009). «A molecular phylogeny and classification of Bignoniaceae» (PDF). American Journal of Botany. 96 (9): 1731–1743. ISSN 1537-2197. PMID 21622359. doi:10.3732/ajb.0900004.
S. Alcantara og L.G. Lohmann (2010). «Evolution of floral morphology and pollination system in Bignonieae (Bignoniaceae)». American Journal of Botany. 97 (5): 782–796. ISSN 1537-2197. PMID 21622444. doi:10.3732/ajb.0900182.
M.S. Sousa-Baena, N. Roy Sinha og L.G. Lohmann (2014). «Evolution and development of tendrils in Bignonieae (Lamiales, Bignoniaceae)». Annals of the Missouri Botanical Garden. 99 (3): 323–347. ISSN 2162-4372. doi:10.3417/2011018.
A.H. Gentry (1992). «A synopsis of Bignoniaceae ethnobotany and economic botany». Annals of the Missouri Botanical Garden. 79 (1): 53–64. ISSN 2162-4372. JSTOR 2399809. doi:10.2307/2399809.
H. Vedel (1977). Trær og busker ved Middelhavet. Cappelen. s. 97–101. ISBN 82-02-03708-5.