Ugrasmeldeslekta : Systematikk, Litteratur, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Ugrasmeldeslekta

Ugrasmeldeslekta
Texasmelde (Chenopodium berlandieri)
Nomenklatur
Chenopodium L.
Populærnavn
ugrasmeldeslekta
Klassifikasjon
Rike		Planter
Rekke		Dekkfrøete blomsterplanter
Klasse		Tofrøbladete blomsterplanter
Orden		Nellikordenen
Familie		Amarantfamilien
Økologi
Antall arter:		ca. 90
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
amerikamelde (C. pratericola) argentinamelde (C. borbasioides) asiamelde (C. karoi) bukkemelde (C. hircinum) fikenmelde (C. ficifolium) greinmelde (C. acuminatum) kjempemelde (C. giganteum) meldestokk (C. album) quinoa (C. quinoa) sildemelde (C. vulvaria) stripemelde (C. strictum) svenskemelde (C. suecicum) småmelde (C. opulifolium)

Ugrasmeldeslekta (Chenopodium) er ei slekt i amarantfamilien.

De er ett- eller flerårige urter, busker og små trær. Unge stengler og blad er ofte dekket av væskeholdige, runde trikomer som faller av etter en stund. Som regel er enten alle blomster tvekjønnede, eller så sitter tvekjønnede blomster og hunnblomster på samme plante, men det er også noen få særbu arter. Blomsterstanden er et aks eller en klase som er side- eller endestilt. Forblad mangler. Det er nesten alltid fem pollenbærere og to arr. Frøene er svarte.

Ugrasmeldeslekta omfatter i moderne systematikk omtrent 90 arter som er utbredt over hele verden. De vokser som ugras i åkrer, hager, langs vegkanter og på ruderatmark. Mer opprinnelig voksesteder er havstrender og ørkener. Den vanligste arten i Norge er meldestokk, men mange flere arter er funnet som mer eller mindre tilfeldige ugras. Frøene er i stand til å overleve i jorda i mange år før de spirer.

Flere av artene har litt betydning som bladgrønnsaker og på grunn av at de har spiselige frø. Mest kjent er den søramerikanske quinoa.

Systematikk

Denne gruppen ble i eldre systematikk regnet til meldefamilien (Chenopodiaceae). I moderne systemer, som tar hensyn til molekylærgenetikk, er den plassert i underfamilien Chenopodioideae i amarantfamilien (Amaranthaceae).

Omfanget av slekta har variert mellom ulike oversikter, og omtrent 150 arter har blitt regnet hit. Moderne fylogenetiske studier har vist at Chenopodium i vid betydning ikke er en naturlig gruppe. Slekter som er skilt ut er Blitum, Chenopodiastrum, Lipandra, Oxybasis, Dysphania og Teloxys. De australske slektene Einadia og Rhagodia hører derimot til midt i Chenopodium i snever betydning.

Litteratur

Ugrasmeldeslekta i Artsdatabanken. Besøkt 22. mars 2016.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 72–75. ISBN 82-512-0355-4. [Chenopodium i vid betydning]
P. Uotila (2011). «Chenopodium». Chenopodiaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. mars 2016.
«Mållor». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 22. mars 2016. [Chenopodium i vid betydning]
A.P. Sukhorukov og M. Zhang (2013). «Fruit and seed anatomy of Chenopodium and related genera (Chenopodioideae, Chenopodiaceae/Amaranthaceae): implications for evolution and taxonomy». PLoS ONE. 8 (4): e61906. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0061906.
S. Fuentes-Bazan, G. Mansion og T. Borsch (2012). «Towards a species level tree of the globally diverse genus Chenopodium (Chenopodiaceae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 62 (1): 359–374. ISSN 1055-7903. PMID 22051350. doi:10.1016/j.ympev.2011.10.006.
S. Fuentes-Bazan, P. Uotila og T. Borsch (2012). «A novel phylogeny-based generic classification for Chenopodium sensu lato, and a tribal rearrangement of Chenopodioideae (Chenopodiaceae)». Willdenowia. 42 (1): 5–24. ISSN 1868-6397. doi:10.3372/wi42.42101. Arkivert fra originalen 14. mars 2016.