Vannscooter

En vannscooter er en sjøgående farkost som føreren står eller sitter på. Scooterne har innenbordsmotor som driver et vannjetaggregat som sørger for fremdrift og styring.

De fleste vannscootere er beregnet for én til tre personer. Det finnes vannscootere med motoreffekt opp til 315 hk, topphastighet på 110 km/t og med tankkapasitet på 95 liter. Først og fremst brukes vannscootere til rekreasjon og som fritidssyssel.

I en rekke land er det etablert forbudssoner eller andre restriksjoner for bruk av vannscooter (for eksempel Sverige, Tyskland, Frankrike, Italia, Brasil). Dels er årsaken støy og fart, dels av hensyn til dyreliv, badegjester og sikkerhet for sjøfarende generelt. Båtførerbevis eller liknende føreropplæring er også obligatorisk i flere land (for eksempel USA, Frankrike, Italia, Tyskland).

Norge

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Norsk regelverk

I flere år var det forbud mot bruk av vannscootere i Norge,^[1] men med dispensasjonsmulighet for kommunene i noen områder.^[2] Fra 2013 ble reglene myket opp, slik at vannscooter stoort sett var tillatt brukt i god avstand fra land (400 meter i sjø, 500 meter i ferskvann).^[3]

Siden juli 2017 er imidlertid vannscootere i hovedsak regulert på linje med annen sjøtrafikk, men med mulighet for både lokale og nasjonale^[4] begrensninger.^[5]^[6]

Siden vannscootere ofte har store farts- og motorressurser kreves det at alle som er født etter 1. januar 1980 har avlagt godkjent båtførerprøve for å føre vannscooter med motorkraft på minst 25 Hk.^[7] For kjøring i 50 knop eller mer er det også krav om høyhastighetsbevis.^[8]

For øvrig gjelder samme reglement for bruk i strandsoner som for andre mindre farkoster. Vannscootere er C-klassifisert, på linje med båter under 10 fot.

Sverige

Reglene for kjøring av vannscooter i Sverige er i forordning (1993:1053) om användning av vattenskoter. I forordningen angis det at vannscooterkjøring kun er tillatt i allmenne farleder og i områder der länsstyrelsen har vedtatt unntak fra det generelle forbudet. Reglene trådte i kraft den 1. januar 1994 og begrenset kraftig anvendelsen av det som da hovedsakelig ble kalt jetski (med såkalt synkende skrog). Da forordningen ikke var forenlig med EUs prinsipper ble den 2004 i skrevet om. Vannscootere kan deretter formelt kun kjøres i allmenn farled og i områder som er godkjent av länsstyrelsene. Eksempelvis er det i Stockholms län tillatt å kjøre vannscooter innenfor 300 meter fra allmenn farled, men ikke innenfor 100 meter fra land.^[9] Overtredelser av reglene er belagt med bøter.^[10] I en dom fra juni 2009 konstaterte EU-domstolen at den svenske vannscooterloven ikke utgjør noe handelshinder så lenge det er avsatt områder for vannscooterkjøring.^[11] Etter EU-domstolens dom den 4. juni 2009 kom spørsmålet igjen opp i Luleå tingsrätt som tidligere hadde hatt en sak der to personer ble tiltalt for kjøring av vannscooter på forbudt område. Tiltalen ble kjent ugyldig med henvisning til at Norrbottens län på det aktuelle tidpunktet ennå ikke hadde avsatt noe område for vannscooterkjøring. Dermed uteble det prejudikat som politiet og Kustbevakningen hadde etterlyst.^[12] Hugo Tiberg, professor emeritus i sjørett, anser at den begrensende loven er ugyldig uansett om områder er avsatt eller ikke.^[13] Tiberg støtter oppfatningen om at såkalte sittmaskiner fullt ut skal likestilles med øvrige båter, men at et regelverk er nødvendig for maskiner med synkende skrog (såkalte ståmaskiner).^[14]

Den 25. mars 2011 bekreftet Kustbevakningen på sin nettside den uklare rettssituasjonen rundt vannscootere og at man fra 2011 (som sesongen 2010) og inntil videre ikke kommer til å rapportere noen anvendelse av disse overhode. Derimot at man kan bli rapportert i henhold til den praksis som gjelder for øvrig sjøtrafikk.^[15]

Referanser

^ Fortsatt forbud mot vannscootere
^ Sårbare kystområder i Norge Arkivert 25. juni 2012 hos Wayback Machine.
^ Vannscooterforbud opphevet, besøkt 28. juni 2013
^ «Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven) - § 40. Bruk av vannscootere og liknende mindre fartøyer». lovdata.no. Besøkt 28. mai 2023. «[3. ledd] Departementet kan i forskrift gi nærmere regler for bruk av fartøyer som nevnt i første ledd, [...]»
^ Davidsen, Knut. «Opphevelse av vannscooterforskriften - Lovdata». lovdata.no (norsk). Besøkt 28. mai 2023.
^ Samferdselsdepartementet (6. februar 2020). «Regler for bruk av vannscooter». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 28. mai 2023.
^ Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt
^ «Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt - Kapittel IV A. Krav til høyhastighetsbevis - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 28. mai 2023.
^ Länsstyrelsen i Stockholm Arkivert 28. juni 2010 hos Wayback Machine.
^ Naturvårdsverket Arkivert 29. januar 2010 hos Wayback Machine.
^ EG-domstolens dom den 4 juni 2009
^ Artikel i Dagens Nyheter om domen mot vattenskoteråkarna
^ TV inslag från Nov 2009 med intervju Hugo Tiberg Arkivert 3. november 2011 hos Wayback Machine.
^ Intervju Professor Hugo Tiberg i Tidningen Båt för Alla nr.6 2010
^ Memo från kustbevakningen 2010-02-19^{[død lenke]}

Eksterne lenker

Veiledende kart fra Direktoratet for naturforvaltning som viser soner med forbud og hvor bruk er tillatt.
Forskrift om bruk av vannscooter og lignende Fastsatt av Miljøverndepartementet 21. juni 2013 med hjemmel i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 40