Vannsnutebiller

Vannsnutebiller
Bagous lutulentus
Nomenklatur
Bagoinae
Populærnavn
vannsnutebiller^[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Snutebiller
Økologi
Antall arter:		63 i Europa, ni i Norge
Habitat:		ferskvann, på planter
Inndelt i
Bagous Cyrtobagous Dicranthus Hydronomus Hydronomidius Hydronoplus Neoephimeropus Picia Pnigodes Pseudobagous Sclerolophus

Vannsnutebiller (Bagoinae) er en gruppe av biller som lever på vannplanter. De kan ikke svømme, men krabber omkring på vegetasjonen.

Utseende

Små til middelsstore snutebiller. Kroppen er forholdsvis kort og hvelvet, oversiden er mer eller mindre kledt med skjell. På farge er de vanligvis brunlige eller svarte. Snuten er middels lang, og antennene er festet nær spissen av denne. Antennene er forholdsvis korte, antenneskaftet (det lange, første antenneleddet) er kølleformet, antenneklubben (som består av de tre ytterste leddene) er tilspisset ytterst. Dekkvingene har punktrader. Beina er kraftige, leggene (tibiae) er krumme, i spissen med en kraftig, innoverrettet pigg som hjelper dem å holde seg fast i vegetasjonen.

Levevis

Vannsnutebillene er en av de ganske få gruppene innen infraordenen Cucujiformia som lever i vann. Som alle snutebiller er de planteetere, og larvene lever inne i stenglene til forskjellige vannplanter. Hver art finnes vanligvis bare på én eller noen få plantearter.

Biologisk kontroll

Vannbregnen Salvinia molesta, som stammer fra Brasil, har (trolig mest ved uhell) blitt spredt til tropiske og subtropiske områder over store deler av verden. Den ble først registrert i Australia i 1952. I løpet av få år utviklet den seg til å bli et stort problem i Australia, der den vokste uhemmet og fylte opp innsjøer slik at hele vannflaten ble dekket. Etter mange mislykkede forsøk på å kontrollere bregnen, begynte man å lete etter naturlige fiender der Salvinia naturlig finnes i Brasil. Man fant da vannsnutebillen Cyrtobagous salviniae, som bare spiser Salvinia. Billen ble innført til Australia i 1980, og i løpet av et drøyt år hadde de redusert vannbregnemengden til et nivå der det ikke lenger var noe problem. Dette blir regnet som det mest vellykkede forsøket med biologisk kontroll noensinne. C. salviniae har også blitt brukt med hell til å kontrollere Salvinia i andre områder.

Truede arter

Mange arter av vannsnutebiller synes å ha ganske begrensede utbredelser, og de er avhengige av én eller noen få plantearter. I tillegg ser det ut til at disse billene er ganske følsomme for forurensning. Dette gjør at mange av de europeiske artene i dag blir regnet som utryddingstruet. Noen har ikke blitt funnet på mange år og har kanskje alt dødd ut.

Systematisk inndeling / norske arter^[2]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
      - Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
        Underfamilien vannsnutebiller, Bagoinae Thomson, 1859
        Slekten Bagous Germar, 1817 – den artsrikeste slekten
        Bagous limosus (Gyllenhal, 1827)
        
        Bagous frit (Herbst, 1795)
        
        Bagous lutulosus (Gyllenhal, 1827)
        
        Bagous brevis Gyllenhal, 1836
        
        Bagous diglyptus Boheman, 1845
        
        Bagous lutosus (Gyllenhal, 1813)
        
        Bagous lutulentus (Gyllenhal, 1813)
        
        Bagous glabrirostris (Herbst, 1795)
        
        Slekten Cyrtobagous Hustache, 1929 – Sør-Amerika
        Cyrtobagous salviniae – Brasil, innført til andre tropiske områder
        
        Slekten Dicranthus Motschulsky, 1845
        Dicranthus elegans (Fabricius, 1801) – funnet i Sverige og Danmark, ikke i Norge
        
        Slekten Hydronomidius Faust, 1898
        
        Slekten Hydronomus Schönherr, 1825
        Hydronomus alismatis (Marsham, 1802)
        
        Slekten Hydronoplus Fairmaire, 1898
        
        Slekten Neophimeropus Hustache, 1936
        
        Slekten Picia Tournier, 1895
        
        Slekten Pnigodes LeConte, 1876
        
        Slekten Pseudobagous Sharp, 1917
        
        Slekten Sclerolophus Faust, 1889

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.