Via Domitia

Via Domitia og Via Augusta møtes ved Pompei Tropaea

Via Domitia var den første romervei som ble anlagt i Gallia. Den knyttet Italia til Hispania gjennom Gallia Narbonensis, i dag det sørlige Frankrike.

Historie

Det var en gammel vei som romerne regulerte og gav ny belegg; så gammel var den opprinnelige at den ble tilskrevet sagnhelten Herakles.^[1] Hannibal fulgte den på sin vei fra Hispania til Italia.

Veien ble bygd i 118 f.Kr. av prokonsul Gnæus Domitius Ahenobarbus, som den ble oppkalt etter. Den ble bygd på samme tid som den første romerske koloni i Gallia, Colonia Narbo Martius (Narbonne) ble grunnlagt. Via Domitia forbandt Italia med Hispania. Den krysset Alpene det gunstigste sted, Col de Montgenèvre (1850 m), og gikk gennem Durancedalen, krysset Rhônen ved Beaucaire, gikk gjennom Nîmes (Nemausus) og fulgte deretter kystsletten langs Lyonbukten. Ved Narbonne møtte den Via Aquitania (som førte til Atlanterhavet gjennom Toulouse og Bordeaux). Narbonne var således et strategisk viktig sted og utgangspunkt for den romerske ekspansjon i vest. Den gang hadde byen også en havn som var lett tilgjengelig og solid forsvart. Mellom byere som Via Domitia knyttet sammen var der en rekke mansioer, som lå i en avstand fra hverandre som svarte til en dagsreise med en lastet vogn. Her kunne man få overnatting, forsyninger og friske hester, hvis man reiste i rikets tjeneste.

Via Domitia ble i senantikken inntegnet på Tabula Peutingeriana.

Rute

Via Domitia løp gjennom eller tett på følgende byer:^[2]

Briançon (Brigantio)
Chorges (Caturigomagus)
Gap (Vapincum)
Le Monetier Allemont (Alabons)
Embrun (Eburodunum)
Sisteron (Segustero)
Lurs (Alaunium)
Céreste (Catuiacia)
Apt (Apta Julia)
Notre Dame des Lumières (Ad Fines)
Cavaillon (Cabellio)
Saint-Rémy-de-Provence (Glanum)
Saint-Gabriel (Ernaginum)
Beaucaire (Ugernum)
Nîmes (Nemausus)
Ambrussum
Lunel-Vieil
Castelnau-le-Lez (Sextantio)
Montpellier ruten kendes ikke
Montbazin (Forum Domitii)
Mèze
Pinet
Saint-Thibéry (Cessero) og den romerske bro ved Saint-Thibéry
Béziers (Baeterris)
Narbonne (Narbo Martius) I Narbonne er en del av veien avdekket i byens sentrum. Via Domitia krysset Atax (Aude) på en bro med syv buer ved Pont des Marchands.^[3]
Fitou (Ad Viscensimum)
Salses (Ad Salsulae)
Perpignan
Ruscino

Ved Ruscino deler veien seg i to, landveien og kystveien, som møtes igjen ved La Junquera.

Kystveien

Elne (Illiberis)
Saint-Cyprien
Argelès-sur-Mer
Collioure
Port-Vendres (Portus Veneris)
Banyuls-sur-Mer

Landveien

Montescot
Le Boulou
Les Cluses (Clausurae)
Le Perthus (Col de Panissars), ved Pompei Tropaea

Møtes igjen ved:

La Junquera (Deciana)

Her begynner Via Augusta.

Romerske broer

Der er rester av flere romerske broer langs Via Domitia som for eksempel den romerske bro ved Saint-Thibéry, Pont Ambroix ved Ambrussum, Pont Julien og Pont Serme.

Referanser

^ F. Benoît, "La légende d'Héraclès et la colonisation grecque dans le delta du Rhône", L'Humanité 8 (1949:104-48), ref. av Fred S. Kleiner, "Gallia Graeca, Gallia Romana and the Introduction of Classical Sculpture in Gaul" American Journal of Archaeology 77.4 (Oktober 1973:379-390) s. 381 note 20, med ytterligere bibliografi.
^ G. Castellve, J.-B. Compsa, J. Kotarba and A. Pezin, eds. Voies romaines du Rhône à l'Èbre: Via Domitia et Via Augusta (DAF 61) Paris 1997.
^ Narbonne: Remains of the Domitian Way Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.

Litteratur

Raymond Chevalier: Les Voies Romaines, Picard, Paris, 1997. ISBN 2-7084-0526-8
Pierre A. Clement and Alain Peyre: La Voie Domitienne: De la Via Domitia aux routes de l'an 2000, Presses du Languedoc/Max Chaleil Editeur, 1992. ISBN 2-85998-097-0
Pierre A. Clement: La Via Domitia: Des Pyrénées aux Alpes, Editions Ouest-France, Rennes, 2005. ISBN 2-7373-3508-6