Wei (stat)

Kinas historie
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Det vestlige Zhōu-dynasti
Zhōu
Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti Hàn
Xīn
Vestlige Jìn
Jìn
16-
kongerikene
Østlige Jìn
Suí-dynastiet
Táng-dynastiet
(avbrutt av Andre Zhōu)
Sòng-
dynastiet
Jīn
Folkerepublikken Kina
1949-1976
1976-1989
1989-2002
2002-
Republikken Kina (Táiwān)

Wei (kinesisk: 魏; pinyin: Wèi) var en stat i de stridende staters tid i Kina. Den lå mellom statene Qin og Qi og omfattet deler av de moderne provinser Henan, Hebei, Shanxi og Shandong. Etter at hovedstaden ble flyttet fra Anyi til Daliang (i dag Kaifeng) under kong Hui av Wei ble staten også kalt Liang.

Staten var på sitt mektigste under sine to første herskere, markgreve Wen av Wei og markgreve Wu av Wei. Kong Hui av Wei, den tredje herskeren, konsentrete seg om økonomisk utvikling, blant annet med irrigasjonsprosjekter ved Den gule flod.[trenger referanse] Men ikke destro mindre var det under kong Hui at nedgangstidene langsomt satte inn.[trenger referanse] Weis fremstøt østover ble flere ganger holdt i sjakk på slagmarken, blant annet slaget ved Maling i 341 f.Kr.. I vest tapte den Xihe-området (et landlig og strategisk viktig område på vestbredden av Den gule elv der den danner grensen mellom nåtidsprovinsene Shanxi og Shaanxi). Dette området ble erobret av staten Qin.

Qins militære overmakt førte til at de kombinerte styrkene til statene Wei og Han ble nedkjempet under slaget ved Yique i 293 f.Kr.

Wei ble endelig erobret av Qin i 225.[1]

Liste over Weis herskere

  1. Markreve Wen av Wei
  2. Markgreve Wu av Wei
  3. Kong Hui av Wei
  4. Kong Xiang av Wei
  5. Kong Ai av Wei
  6. Kong Zhao av Wei
  7. Kong Anxi av Wei
  8. Kong Jingmin av Wei
  9. Kong Jia av Wei

Referanser

  1. ^ Ulrich Theobald: Chinese History – The Feudal State of Wei In: An Encyclopaedia on Chinese History, Literature and Art – ChinaKnowledge.de.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica