Blågrønnlibelle
| Blågrønnlibelle | |||
|---|---|---|---|
 Hunnen. Foto: Friedrich Böhringer | |||
| Nomenklatur | |||
| Aeshna cyanea (Müller, 1764) | |||
| Populærnavn | |||
| blågrønnlibelle[1] (blågrønn øyenstikker) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Familie | Storlibeller | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika vestlige Asia. i Norge langs kysten til Hordaland. | ||
Foto: André Karwath
Blågrønnlibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen storlibeller, (Aeshnidae).
Utbredelse
Blågrønnlibelle er utbredt i Europa, vestlige Asia og Nord-Afrika. Finnes i Danmark, og det sørøstlige Sverige og Finland. I sørlige Norge langs kysten til Hordaland.[1]
Utseende
Storlibeller er en gruppe der det er vanligvis er vanskelig å skille artene fra hverandre. Ofte er det bare små forskjeller i det ytre utseende.
Kjønnene hos den blågrønne øyenstikkeren er noe ulike, men begge kjønn har store blågrønne felt på brystets sider, noe som har gitt arten dens navn. Disse feltene gjør det enkelt å skille den ut fra andre storlibeller. Hunnen er brunere enn hannen og mangler blåfarge på bakkroppen. Hannen skiller fra de andre storlibeller på den mer utpregede blå grønne fargen.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 90 og 100 millimeter.
-
Hann -
Hunn -
Hunn legger egg -
Larve - Hunn spiser en jordveps, Vespula vulgaris
Levevis
Nymfen lever på bunnen i sumpvegetasjon i vegetasjonsrike vannhull og dammer i lavlandet.
Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Egg og senere nymfen, overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. Utviklingen tar 2-3 år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Hannen kan ta lengre flygeturer og er ofte den som er lettest å observere. Hunnene sitter gjerne gjemt og stille i vegetasjonen.
Flygetiden er fra juli til oktober.
Blågrønnlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Referanser
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. juli 2020. Besøkt 25. juli 2020.
Kilder
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
- (en) blågrønnlibelle i Encyclopedia of Life
- (en) blågrønnlibelle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) blågrønnlibelle hos Artsdatabanken
- (sv) blågrønnlibelle hos Dyntaxa
- (en) blågrønnlibelle hos Fauna Europaea
- (en) blågrønnlibelle hos NCBI
- (en) Kategori:Aeshna cyanea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Aeshna cyanea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Aeshna cyanea – detaljert informasjon på Wikispecies
- Blågrønnlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
