Myrmetallibelle
| Myrmetallibelle | |||
|---|---|---|---|
 Hannen har en særpreget «tang» på bakkroppen. Foto: Piet Spaans | |||
| Nomenklatur | |||
| Somatochlora arctica (Zetterstedt, 1840) | |||
| Populærnavn | |||
| myrmetallibelle[1] (myr-metalløyenstikker) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Underorden | Libeller | ||
| Familie | Glanslibeller | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa og nordlige Asia i Norge, men mangler lengst nordøst i Finnmark. | ||
Myrmetallibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen glanslibeller (Corduliidae).
Utbredelse
Myrmetallibelle er utbredt i Nord-Europa og det nordlige Asia. Noen få steder i Danmark, men er funnet i hele Sverige og Finland. I Norge, i fjellet, men mangler lengst nordøst i Finnmark.[1]
Utseende
Myrmetallibelle er en av de minste metalløyenstikkerne i slekten Somatochlora. Kjønnene er ganske like. Fargen er matt og mørk svart, med litt grønn metallglans. I pannen er det noen gule flekker. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 60 og 65 millimeter.
Levevis
Nymfene lever i små pytter eller myrtjern. Den finnes på myrer med spredt skog og små vannpytter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Ofte patruljerer de over tørre områder av myren, noen meter over bakken. De flyr sjelden langs selve vannkanten.
Eggene legges i våt mose. Utviklingen tar trolig 3 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene.
Flygetiden er fra slutten av juni til september.
Myrmetallibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Referanser
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020.
Kilder
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
- (en) Myrmetalløyenstikker i Encyclopedia of Life
- (en) Myrmetalløyenstikker i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Myrmetalløyenstikker hos Artsdatabanken
- (sv) Myrmetalløyenstikker hos Dyntaxa
- (en) Myrmetalløyenstikker hos Fauna Europaea
- (en) Myrmetalløyenstikker hos ITIS
- (en) Myrmetalløyenstikker hos NCBI
- (en) Kategori:Somatochlora arctica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Somatochlora arctica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Somatochlora arctica – detaljert informasjon på Wikispecies
- Myrmetallibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
