Fjærbeinvannymfe
| Fjærbeinvannymfe | |||
|---|---|---|---|
 Hannen. Foto: Rosenzweig | |||
| Nomenklatur | |||
| Platycnemis pennipes (Pallas, 1771) | |||
| Populærnavn | |||
| fjærbeinvannymfe[1] (elvevannymfe) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Øyenstikkere | ||
| Underorden | Vannymfer | ||
| Familie | Fjærbeinvannymfer | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa, vestlige Asia. i det sørøstlige Norge. | ||
Foto: Rosenzweig
Fjærbeinvannymfe [syn. Platyscelus pennipes] er en vannymfe som tilhører familiegruppen fjærbeinvannymfer (Platycnemididae).
Utbredelse
Fjærbeinvannymfe er utbredt i Europa, østover inn i Asia. Finnes i Danmark, langs kysten av det sørlige Sverige og Finland. Finnes på egnede lokaliteter i det sørøstlige Norge, rundt «Oslofjorden».[1]
Utseende
Kjønnene er ulike. Hannens kropp er lysblå med mørke flekker på oversiden. Hunnen ligner hannen, men er grønngul i stedet for blå.
Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40 og 50 millimeter.
Levevis
Nymfen lever på bunnen langs bredden i, soleksponerte, langtsomtflytende elver eller kanaler, rike på vannplanter. Vannet må være rent og ikke surt.
Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra juni til august.
Fjærbeinvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Referanser
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 23. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022.
- ^ Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av fjærbeinvannymfe Platycnemis pennipes som NT→LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
Litteratur
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
Eksterne lenker
- (en) elvevannymfe – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) elvevannymfe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) elvevannymfe hos Artsdatabanken
- (sv) elvevannymfe hos Dyntaxa
- (en) elvevannymfe hos Fauna Europaea
- (en) elvevannymfe hos NCBI
- (en) Kategori:Platycnemis pennipes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Platycnemis pennipes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Platycnemis pennipes – detaljert informasjon på Wikispecies
- Fjærbeinvannymfe – www.nhm.uio.no/norodo/ [død lenke] – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
Autoritetsdata
